Linseelementer i fluoritt og UD-glass
Hvis du holder et prisme opp mot sollyset, får du se en regnbue. Dette skyldes at de ulike bølgelengdene med lys brekker – eller bøyer seg – på forskjellige punkter inni prismen. Det samme skjer i mindre grad med fotografiske objektiver, der det kalles kromatisk abberasjon (feilbrytning av farger). Det vises tydeligst i fotografier som fargefrynser langs kantene på objektet. En kombinasjon av konvekse og konkave linser bidrar til å korrigere problemet, men løser det ikke helt.

Fluoritt, som har svært lav dispersjon av lys, kan fjerne det resterende avviket som standard optisk glass ikke klarer å eliminere. Canon klarte på 1960-tallet å utarbeide en teknologi for produksjon av kunstige krystaller (fluoritt) og dermed var produksjonen av de første utskiftbare speilrefleksobjektivene med fluorittelementer et faktum. På 1970-tallet utarbeidet Canon de første UD-linseelementene (Ultra Low Dispersion) som besto av optisk glass med ultralav dispersjon. Denne teknologien ble videreutviklet til å inkludere Super-UD-linseelement på 1990-tallet. I dag benyttes det en kombinasjon av fluoritt, UD- og Super-UD-linseelementer i mange superteleobjektiver i L-serien, telezoomer og vidvinkelobjektiver.

Klikk her for å finne ut mer om Canons EF-objektiver og -teknologi.