Kikkertteknologi

Hvilke typer kikkerter finnes?

Hva er forstørrelse?

Hvorfor er det lettere å se bildet når det er forstørret?

Hvorfor finnes det forskjellige synsfelt for forskjellige kikkerter?

Hvorfor er noen kikkerter mindre sensitive for lysstyre enn andre?

Hvordan vurderer jeg forskjellen i bildekvalitet?

Hva gjør Canons IS-serie så unik?

Hvilke typer kikkerter finnes?

De første kikkertene ble oppfunnet for ca. 400 år siden. I dag produseres og selges det flere hundre forskjellige kikkertmodeller over hele verden. Selv om konseptet med å se et forstørret bilde med egne øyne ikke har forandret seg, finnes det to klart atskilte typer kikkerter: prismekikkerter og Galileo-kikkerter.

  • Prismekikkerter
    De fleste kikkerter som selges i dag, har konvekse linser både i objektiv og okular. De kalles prismekikkerter fordi det brukes prismer til å "korrigere" det inverterte bildet.

    Porro prismer
    Med porroprismer passerer lyset gjennom i en "Z"-form før det når øyet.

    Tak prismer
    Med takformede prismer, kalt Roof-prismer (eller Dach, som betyr tak på tysk), passerer lyset i en rett linje. Dette gjør det mulig å lage kompakte kikkerter.
  • Galileo-kikkerter
    I disse kikkertene brukes det samme konseptet som Galileo Galilei brukte i sine teleskoper på 1600-tallet. Ettersom det brukes konkave linser i okularet, trengs det ikke prismer til å korrigere bildene. Denne typen kikkerter, som også kalles teaterkikkerter, brukes til å se på objekter som ikke er for langt unna.

  Til toppen

Hva er forstørrelse?

Forstørrelse er forholdet mellom størrelsen sett med det blotte øye, og størrelsen som oppnås gjennom kikkert. Hvis en kikkert for eksempel har 10x forstørrelse, vil et objekt bli forstørret ti ganger. Det vil si at noe som er 100 meter unna, vil se ut som om det er 10 meter unna i kikkerten.

En 1000 mm telelinse for et kamera vil gi fem ganger høyere forstørrelse enn en 200 mm linse. Det samme gjelder kikkerter. Et objekt forstørres fem ganger mer med kikkerter med 20x forstørrelse enn kikkerter med 4x forstørrelse. Den eneste forskjellen er at mens en telelinse må være vid nok til å kunne forstørre bildet for den forholdsvis vide blenderåpningen på kameraet, trenger en kikkert bare å forstørre bildet for den relativt mindre irisen i øyet. Tenk deg at du har en kikkert med 12x forstørrelse. For å få samme bildeforstørrelse med et 35 mm speilreflekskamera må du bruke en 700~800 mm telelinse.

  Til toppen

Hvorfor er det lettere å se bildet når det er forstørret?

Hvor klart det er mulig å skille detaljer i kikkertbildet, kalles kikkertens oppløsningsevne. Ettersom flateenheten i de koniske synscellene i øyets netthinne er lav, vil ingen fysiske øvelser kunne øke oppløsningsevnen. Den eneste måten å øke denne evnen på er å se gjennom en god kikkert. Hvis du bruker en kikkert med 10x forstørrelse, vil du få 10x større oppløsningsevne enn normalt.

Ikke alle kikkerter gir den forstørrelsesgraden og oppløsningsevnen som er angitt på instrumentet. Når avvikene er for store, er det ikke nok oppløsningsevne. Uansett hvor god kikkerten er, vil oppløsningsevnen reduseres på grunn av risting i bildet. Jo større forstørrelsesgraden er, desto mer vil hendene riste bildet. Kikkerter med en forstørrelse på over 10x anbefales generelt ikke for håndholdt bruk. For å avhjelpe dette problemet bruker Canon de overlegne optiske teknologiene som vi har utviklet i arbeidet med våre kameralinser. I tillegg til å bruke en dobbel linse som flater ut feltet, UD-linse og toriske linser for å oppnå optimal oppløsningsevne har Canon brukt sin egen bildestabiliseringsteknologi (i IS-serien), som i stor grad gir kontroll over håndristing. Det er takket være disse teknologiene at hver eneste fjær på en fuglevinge trer klart og tydelig frem i en Canon-kikkert.

  Til toppen

Hvorfor finnes det forskjellige synsfelt for forskjellige kikkerter?

Den optiske strukturen for hver enkelt kikkertmodell er forskjellig, og størrelsen på kikkertens synsfelt vil derfor variere selv om forstørrelsesgraden er den samme. Bredden på bildet du ser i kikkerten, kalles synsfelt. Et bredt synsfelt er praktisk for fuglekikking i en stor skog.

  1. Virkelig synsfelt
    Dette er bildet som vises i kikkerten. Det måles fra midten av objektivlinsen og uttrykkes i grader (vinkel). Jo lavere kikkertens forstørrelsesgrad er, desto bredere blir det virkelige synsfeltet, og jo høyere forstørrelsesgraden er, desto smalere blir synsfeltet. Dermed er det vanskelig å sammenligne det virkelige synsfeltet til en kikkert med synsfeltet til kikkerter med en annen forstørrelsesgrad.
  2. Tilsynelatende synsfelt
    Dette er verdien på det virkelige synsfeltet multiplisert med forstørrelsen. Hvis for eksempel en kikkert med 10x forstørrelse har 5x virkelig synsfelt, er det tilsynelatende synsfeltet 50°. Denne verdien representerer det synsfeltet du ser gjennom kikkerten. Det tilsynelatende synsfeltet kan sammenlignes mellom kikkerter med ulik forstørrelse. Et tilsynelatende synsfelt på over 65° anses generelt som et bredt synsfelt.
    Tilsynelatende synsfelt = Forstørrelse x Virkelig synsfelt

  Til toppen

Hvorfor er noen kikkerter mindre sensitive for lysstyre enn andre?

Lysstyrken varierer fra modell til modell og med pris og kikkertstørrelse. Det finnes mange lysstyrkegrader å velge mellom.

  1. Utgangspupill
    Utgangspupillen er den lyse sirkelen du ser i okularlinsen når du holder den ca. 25 cm fra deg. Diameteren, målt i millimeter, kalles pupillåpning. Jo større utgangspupillen er, desto skarpere bilde får du i kikkerten. Lysstyrken uttrykkes som kvadratet av utgangspupillens åpning.

    En persons pupill er ca. 2–3 mm når det er lyst, og kikkertens utgangspupill bør være ca. 3 mm. Om natten utvides våre pupiller med 6-7 mm, og kikkerten bør derfor ha en stor utgangspupill hvis den skal brukes om natten.
    Ulempen er imidlertid at slike kikkerter ofte er store og tunge.
  2. Objektivlinsens tilgjengelige åpning
    Objektivlinsediameteren som lyset passerer gjennom, kalles objektivlinsens tilgjengelige åpning. Forutsatt at forstørrelsen er den samme, vil kikkertbildet bli skarpere jo større objektivlinsens tilgjengelige åpning er. Dette er den samme effekten som oppstår med en telelinse med svært stor diameter. Forholdet mellom de tre elementene er:

    Utgangspupillens åpning = objektivlinsens tilgjengelige åpning xforstørrelse

  Til toppen

Hvordan vurderer jeg forskjellen i bildekvalitet?

Den ideelle kikkerten er den som får deg til å glemme at du ser i kikkert. Hvis du kjøper en kikkert med et bredt synsfelt og upåklagelig bildekvalitet (tilnærmet det du ser med det blotte øye), har du mange engasjerende timer foran deg. Noen tror feilaktig at det eneste som betyr noe, er det de ser i midten av linsen, og at det ikke har noen betydning at den ytterste delen av bildet er uskarpt. Ettersom netthinnen normalt projiserer feilfrie bilder, prøver hjernen å ignorere uskarpe bilder. Hvis du bevisst prøver å overse uskarpe bilder over lengre tid, risikerer du å bli svært trett, kanskje til og med syk. Det er vanskelig å fastslå bildekvaliteten ut fra spesifikasjoner alene. Det letteste og sikreste er å faktisk se gjennom kikkerten. Ha følgende i tankene når du skal kjøpe kikkert.

  1. Ser du bare ett bilde eller to?
    Kikkerter bruker to parallelle linser. Linsene kan imidlertid være forskjøvet noe, enten på grunn av feiljustering under produksjon eller på grunn av risting under transport. Du vil i så fall se to bilder. Selv om kikkerten blir rettet, vil linsene ha en tendens til å forskyves ved det aller minste støt. Slike kikkerter anbefales ikke.
  2. Er bildet skarpt nok?
    Kontroller at bokstavene på et skilt eller de tynne grenene på trær er krystallklare. Kontroller også at lysene om natten og stjernene ikke er uskarpe, og at formene ikke er fordreide. Det kan være vanskelig å vite hvor klart bildet er ved å se gjennom bare én kikkert. Prøv flere, så ser du forskjellen.
  3. Ser fargene ut til å gå over i hverandre? Hva med misfarging?
    Når du ser på et hvitt objekt, ser du en regnbueaktig ring. Denne effekten, som kalles kromatisk forvrengning, gir normalt dårligere bildekvalitet og forekommer med kikkerter som har stor åpning og høy forstørrelsesgrad. Fargene kan også forandres på grunn av belegget og de ulike linsene som brukes i kikkerter. Rett kikkerten mot et hvitt bilde, og kontroller hvor hvitt bildet ser ut. For å unngå misfarging bruker Canon UD-linsen (15 x 50 IS ALL WEATHER, 18 x 50 IS ALL WEATHER) fra EF-objektivserien, som er kjent for sin gode optiske teknologi. I tillegg brukes "Super Spectra"-belegg, som sikrer klare og skarpe bilder.
  4. Er hele bildet skarpt?
    Det finnes mange typer kikkerter med bredt synsfelt, noe kunder etterspør. Det finnes imidlertid tilfeller der kikkerter er "påtvunget" et bredt synsfelt, noe som gir dårligere bildekvalitet rundt linsekanten. Dette skyldes vanligvis krumningen i feltet. Rett kikkerten mot en vegg, fokuser på noe enkelt, og kontroller om alt rundt vises klart. Hvis feltkrumningen er stor, vil kantene bli uskarpe. Slike kikkerter anbefales ikke. For å redusere feltkrumningen bruker Canon en linse som flater ut feltet, og en asfærisk linse. Med Canon-kikkerter har du god kvalitet overalt i bildet.
  5. Er bildet fordreid?
    I noen kikkerter kan det virke som om loddrette linjer på et vindu eller murstein snor seg rundt kanten av linsen. Dette kalles forvrengning. Når forvrengningen er stor, vil ikke bare hele objektet virke forvrengt, men det vil også se flytende ut når du beveger kikkerten. Dette gjør det vanskelig å se objektet. Canon bruker asfæriske presisjonslinser for å korrigere slike forvrengninger.

  Til toppen

Hva gjør Canons IS-serie så unik?

Serien har ingen "bilderisting", som før var et stort problem i kikkerter. Den bruker den mest avanserte bildestabilisatoren.
De fleste som har brukt kikkert ved sportsbegivenheter eller konserter, har opplevd hvor mye bildene rister, og de har oppfattet kikkerten som ubrukelig. Det flest brukere har klaget på, er risting i bildet. Jo høyere forstørrelsesgraden er, desto mer rister bildet. Kikkerter med en forstørrelse på over 10x bør generelt ikke brukes over lengre tid. Den beste løsningen tidligere var å bruke stativ. Stativer er imidlertid ikke så lett håndterlige og kan ikke brukes overalt. Selv om du trenger en kikkert med mer enn 10x forstørrelse til fuglekikking, ønsker du antakelig ikke å bære med deg en kikkert med mer enn 7x eller 8x forstørrelse.

Canon er den første produsenten i verden som bruker en aktiv optisk bildestabilisator for kikkerter i IS-serien. Takket være to Vari-Angle-prismer som styres av en mikroprosessor, er ikke håndristing lenger noe problem. Du trenger ikke noe stativ, selv med en forstørrelse på over 10x. Kikkertene kan til og med brukes fra en bil eller et tog i bevegelse! De er lette i vekt og kan brukes over lang tid fordi de ikke er anstrengende for øynene.

Bredt synsfelt, med enestående bildekvalitet overalt. Bruker en dobbel linse som flater ut feltet.
Bildekvaliteten rundt kantene er et meget viktig element ved valg av kikkert. Lengre tids bruk av kikkert med dårlig bildekvalitet gjør at brukeren fort blir trett, eller kanskje til og med syk. IS-serien bruker verdens første doble linse som flater ut feltet. Dette er Canons eksklusive optiske design med to slike linser, som vanligvis er forbeholdt mer avanserte kikkerter. Ved å bruke to linser har Canon oppnådd et synsfelt på 67° (12 x 36 IS, 15 x 50 IS ALL WEATHER, 18 x 50 IS ALL WEATHER), med uovertruffen skarphet.

Lett i vekt og vanntett: ypperlig til utendørs bruk.
Fuglen som du følger på avstand, befinner seg plutselig like i nærheten av deg. Ett problem du støter på, er den nærmeste fokuseringsavstanden. Fokuseringsavstanden blir generelt lengre jo høyere forstørrelsesgrad en kikkert har. Ofte har du ikke annet valg enn å se med det blotte øye fordi du ikke rekker å fokusere i tide. Når du kikker på fugler, er du også i konstant bevegelse bærende på en kikkert. Kikkerten bør derfor være så lett som mulig.

Canons 10 x 30 IS veier bare 600 gram, til tross for bildestabilisator og full størrelse. Vekten blir betraktelig lavere fordi du slipper vekten av et stativ. 15 x 50 IS ALL WEATHER og 18 x 50 IS ALL WEATHER har en tett konstruksjon som gjør dem velegnet for utendørs bruk, selv i kraftig regnvær. De er bokstavelig talt bygd for all slags vær. 12 x 36 IS er dessuten vanntett slik at du kan bruke den i duskregn. Selv om den blir våt, er den like lett å holde fordi den er overtrukket med et gummimateriale.

  Til toppen

Kikkertteknologi

Ulike typer bildestabiliseringsteknologi og deres kjennetegn

Det finnes for øyeblikket tre produsenter, inkludert Canon, som selger kikkerter med bildestabiliseringsteknologi.
  1. Vari-Angle-prismetype
    To følere registrerer henholdsvis vannrett og loddrett risting. De to Vari-Angle-prismene i venstre og høyre teleskop styres av en mikroprosessor som gjør at brytningsvinkelen øyeblikkelig justeres til det innkommende lyset. Dette systemet brukes i Canons IS-kikkerter.

    Fordeler: kompakt, lett, øyeblikkelig respons når bildestabilisatoren aktiveres (systemet aktiveres straks knappen trykkes). Stabilt bilde selv under panorering.
    Ulempe:  krever batterier.
  2. Gyrotype
    Et raskt, motordrevet gyroskop er festet til et prisme. Bildet forblir stabilt, uansett hvor mye kikkerten rister. Dette systemet brukes i Fujinons Stabiscope S1240 og S1640.

    Fordel:  ekstremt motstandsdyktig mot kraftig risting og kraftige bevegelser.
    Ulemper:  ett minutts forsinkelse mens en 12 000 rpm (omdreininger pr. minutt) motor starter opp. Er ofte tungt. Dette systemet er ikke i stand til å skille mellom risting og panorering, og bildet er derfor ustabilt under panorering. Krever batterier.
  3. Mekanisk type
    Prismesystemet er forbundet med et kardansk opphengingssystem som hindrer at prismene beveger seg, uansett hvor mye kikkerten rister. Dette systemet brukes i Zeiss 20x60S Professional.

    Fordeler: trenger ikke batteri fordi systemet er mekanisk. Øyeblikkelig respons når bildestabilisatoren aktiveres (systemet aktiveres straks knappen trykkes).
    Ulemper: er ofte tungt. Dette systemet er ikke i stand til å skille mellom risting og panorering, og bildet er derfor ustabilt under panorering.

spacer
					image
Produktserier
Kikkerter med optisk bildestabilisator
Nyttig informasjon
Kikkertteknologi
Ordliste kikkerter
Online Support - konsumenter