5d-anniversary-hero

Ti ikoniske bilder som har satt sitt preg på de siste ti årene

Det blir sagt om kameraene i EOS 5D-serien at de setter fotografene i stand til å fortelle historiene som må bli fortalt. I anledning seriens 10-årsjubileum har vi inngått et samarbeid med Getty Images om å vise ti ikoniske bilder tatt av noen av verdens ledende fotografer de siste ti årene, fortelle noen av historiene og vise hvilken rolle fotografiet spiller for å påvirke til endringer verden over.

Anthony Holland-Parkin, kunstnerisk leder hos Getty Images, forteller den spennende bakgrunnshistorien for hvert bilde, sammen med sitater fra fotografen som faktisk tok det aktuelle bildet.

Ta en titt på vår Ikoniske bilder-konkurranse der du kan vinne ditt eget EOS 5D Mark III-kamera og et utvalg eksklusive premier i anledning jubileet.

John Moore, EOS 5D Mk I

Arlington, USA

27. mai 2007

Bilde av John Moore av en kvinne som gråter ved ektemannens grav

John Moore / Getty Images

Johns bilde av en kvinne som gråter ved ektemannens grav viser et personlig endringsøyeblikk i en tid da det samtidig pågikk en holdningsendring til det å sende amerikanske styrker til konfliktrammede områder i andre land som Irak og Afghanistan. Kanskje mer enn noe annet bilde fant dette klangbunn i den amerikanske opinionen når det gjaldt de hjemlige konsekvensene av krig, og dette har blitt understreket i mange av verdens ledende medier, særlig i USA - blant annet i tidsskifter som TIME og National Geographic. Det bidro også til at John ble kåret til Photojournalist of the Year av NPPA og Magazine Photographer of the Year av POYi. John sier:

"Etter å ha reist frem og tilbake til Irak i fire år for å dekke krigen der, tenkte jeg at jeg skulle ta en tur til Arlington National Cemetery på Memorial Day-helgen i 2007. Jeg følte at jeg burde tilbringe litt tid der. Jeg gikk mellom gravene i Section 60, den nyeste delen av den vidstrakte gravlunden. Jeg fikk øye på Mary McHugh, som besøkte graven til sin forlovede James Regan, en amerikansk kommandosoldat som ble drept av en veibombe tidligere samme år. Jeg hadde en kort samtale med henne. Hennes Jimmy og jeg hadde jobbet med ulike oppdrag, men på noen av de samme krevende stedene i Irak. Da jeg kom forbi igjen litt senere, lå hun i gresset over sin elskedes grav, kjærtegnet den kalde marmoren og snakket lavt til steinen, som om hun fortsatt hadde uendelig mye mer på hjertet. Jeg tok noen få bilder og gikk videre. Jeg følte den gangen, og det gjør jeg fortsatt, at jeg burde tilbringe mer tid på den gravlunden. Kanskje vi alle burde det.

Jeg har vært i mange konfliktsituasjoner, blant annet i kampsoner rundt om i verden, men det er ikke nødvendigvis actionbildet fra frontlinjen som er det mest gripende. Noen ganger er det de stille øyeblikkene fra utkanten, fra hjemmefronten, som rører ved menneskenes hjerter."

Alvaro Ybarra Zavala, EOS 5D Mk I

Colombia

29. november 2007

Bilde av Alvaro Ybarra Zavala av to kvinnelige soldater fra FARC-geriljaens Bloque Movil Arturo Ruiz

Alvaro Ybarra Zavala / Getty Images Reportage

Alvaro Ybarra Zavala tok dette bildet da han hadde i oppdrag å dokumentere den colombianske borgerkrigen for tidsskriftet TIME. To kvinnelige soldater fra FARC-geriljaens Bloque Movil Arturo Ruiz, en spesialenhet i Colombias revolusjonære væpnede styrker som angivelig er ansvarlig for å ha tatt til fange gisler, poserer for et portrett inne i en av FARC-leirene. Medieoppmerksomheten som oppstod rundt dette bildet etter at det først ble offentliggjort i TIME, og senere også i andre publikasjoner, bidro til å formidle realiteten av denne langt på vei glemte 50 år lange konflikten til allmennheten, og satte Alvaro i stand til fortsatt å dokumentere denne viktige historien for Colombias folk. Alvaro sier:

"Svært få mennesker kjenner til det som ikke synes i bildet. Bak meg den dagen, etter å ha tilbrakt seks måneder med å arbeide og bli kjent med Arturo Ruiz Mobile-kolonnen av FARC-EP-styrkene, hadde jeg over halvparten av geriljakolonnen som lekte som unger og frydet seg over den improviserte fotoseansen. Det virket som om alle hadde glemt krigen en stakket stund. Gamle vitser og en god stemning gjaldt akkurat da, i dette hjørnet av den colombianske jungelen. Likevel hadde kameraet og jeg en ganske annen virkelighet foran oss. Det harde uttrykket i de vakre ansiktene til Judith og Isa, er et klart vitnesbyrd om de tøffe livsvilkårene den colombianske borgerkrigen medfører. Verken vitsene eller komplimentene fra deres våpenbrødre kunne, ikke et eneste sekund, skjule hvordan konflikten hadde satt sitt preg på de nydelige ansiktene.

Veronique de Viguerie, EOS 5D Mk I

Hobyo, Somalia

27. oktober 2008

Bilde av Veronique de Viguerie av pirater i Somalia

Veronique de Viguerie / Getty Images Reportage

Tidsskriftet Le Figaro i Frankrike ga opprinnelig Veronique de Viguerie og hennes journalistkollega i oppdrag å reise til Somalia for å møte en av lederne for piratene. Artikkelen og dette forsidebildet viser en leder med kallenavnet "han som aldri sover" samt mannskapet hans idet de ankommer en strand før de skal angripe enda et skip: Dette ble publisert som den første, banebrytende reportasjen om emnet, rett før saken nådde de internasjonale overskriftene. Reportasjen gikk sin seiersgang verden over og ble publisert eksklusivt i over 30 medier, blant annet The Guardian, XL Semanal, Stern, TIME, MSNBC.com, Spiegel, Newsweek, The Telegraph, GQ, La Repubblica, Corriere Della Sera, The Times og mange flere. Bildene er like aktuelle i dag og blir fremdeles publisert verden over. Veronique sier:

"I flere måneder hadde journalistkollegaen min og jeg hørt mediehistorier og rykter om pirater i Adenbukta, men ingen hadde ennå truffet dem. Vi følte at vi måtte dra dit. Det tok oss noen uker å organisere turen i samarbeid med vår dyktige medhjelper. Kidnapping var det vi fryktet mest. Vi prøvde å redusere risikoen ved ikke å røpe vår identitet på forhånd, så vi opplevde noen stressende øyeblikk da de oppdaget at vi var to blonde kvinner med en viss markedsverdi. Heldigvis var det for sent til at de kunne organisere noe, og vi hadde for lengst reist før de kunne benytte seg av muligheten. Dette bildet og den fyldige reportasjen brakte journalistiske realiteter og fakta inn i historien og kunne sette strek for alle spekulasjonene. Omsider fikk vi reell innsikt i menneskene bak piratvirksomheten vi hadde hørt så mye om."

Toby Smith, EOS 5D Mk II

Masoala nasjonalpark, Madagaskar

21. august 2009

Bilde av Toby Smith av en gassisk arbeider som hugger et tre

Toby Smith / Getty Images Reportage

Tobys fotografering av ulovlig hogst av truede tresorter i Madagaskar kom i gang gjennom et samarbeid med Global Witness og Environmental Investigation Agency (EIA). Tony arbeidet i skjul sammen med ledende etterforskere da han tok dette bildet av en gassisk arbeider som hakker løs på et dyrebart rosentre og fliser opp den rød/rosa kjerneveden. Prosjektets siste kapittel ble til på oppdrag fra det tyske tidsskriftet GEO, som skrev en artikkel om EIAs arbeid og dette problemet især, og som senere også publiserte beviset i sine internasjonale utgaver. Historien skapte overskrifter i flere andre publikasjoner, blant andre New York Times, Fortune, Bloomberg Businessweek og National Geographic, da den ble en del av den første søksmålet på amerikansk jord av internasjonale handelsaktører som bruker truede tresorter. Toby sier:

"I august 2009 ble jeg med frivillige organisasjoner på en ekspedisjon til Madagaskar, på jakt etter bevis på ulovlig tømmerhogst innenfor nasjonalparkene. Jeg skilte lag med hovedgruppen og tilbrakte to uker til fots dypt inne i regnskogen Maosala, der jeg fulgte transportveien av det eksklusive rosentreet til dets kilde lenger oppover elven.

Da både selve hogsten og tømmerhoggernes håpløse arbeidsforhold ble dokumentert, fikk problemet verdens søkelys rettet mot seg via ledende trykte medier og kringkastingsmedier. Tømmerhoggerne selv tok godt imot meg, og jeg hadde medfølelse for deres vanskelige situasjon som familieforsørgere, i et land der økonomien og samfunnet generelt var i kaos. Det er derfor ikke en kritikk av mannen i bildet, men et viktig og slagkraftig visuelt hjelpemiddel for å dokumentere den generelle problemstillingen, og for å konfrontere dem som befinner seg i den andre enden av forsyningskjeden, og dem som tjener seg rike på denne handelen.

GPS-logger og dokumenter fra turen, sammen med støttende visuelt innhold, hjalp amerikanske føderale myndigheter med å rettsforfølge internasjonale selskaper for deres medvirkning til denne ulovlige handelen og fremme mer ansvarlighet og bedre innsyn i selskapenes anskaffelse av tømmer. I tillegg bidro videoopptakene til en prisvinnende BBC-dokumentar."

Ed Ou, EOS 5D Mk II

Mogadishu, Somalia

24. april 2010

Bilde av Ed Ou av små barn utstyrt med våpen

Ed Ou / Getty Images Reportage

New York Times var opprinnelig oppdragsgiver for denne historien, men den ble snart fanget opp av internasjonale medier som Sunday Times Magazine, Le Monde, TV-selskapet Arte og mange flere. Som et ledd i en amerikanskfinansiert strategi mot terrorisme på Afrikas horn, drev somaliske myndigheter etter sigende aktiv, og i enkelte tilfeller tvungen, rekruttering av barn til sine militære styrker. Bildene av disse små barna utstyrt med våpen i krigsherjede Mogadishu, utløste en stor diskusjon og ble vist i det amerikanske senatet. Dette førte til at den amerikanske regjeringen og FNs sikkerhetsråd økte presset på den somaliske overgangsregjeringen for å få slutt på bruken av barnesoldater. Dette bildet gjorde at Ed Ou vant Young Reportage-prisen for 2011 ved fotofestivalen Visa Pour l’Image. Ed sier:

"I tjue år har konstant konflikt og usikkerhet vært hverdagen i Somalia. Jeg var både fascinert og dypt berørt av virkningen dette har hatt på de aller yngste, som var født inn i krigen. Disse barna opplevde ikke at det var noe spesielt ved måten de levde på. Jeg var klar over at jeg var vitne til en urett som jeg dokumenterte for resten av verden, men for barna er det å holde et våpen en del av hverdagen. Jeg forsøkte etter beste evne å la deres dagligliv tale for seg selv."

Marco Di Lauro, EOS 5D Mk II

Gadabedji, Niger

27. juni 2010

Bilde av Marco Di Lauro av kjøtt fra dyr

Marco Di Lauro / Getty Images Reportage

Marco Di Lauro inngikk et samarbeid med UNICEF UK for å dokumentere den alvorlige matvarekrisen som rammet den vestafrikanske nasjonen Niger. De sterke bildene av det provisoriske slakteriet i landsbyen Gadabedji fanget inn den aldeles fortvilte situasjonen der kjøtthandlere kjøpte selvdøde dyr fra fattige bønder, desperate etter å skaffe penger til mat til familiene sine. Kjøttet blir stekt på stedet for deretter å sende det til markeder i Nigeria. Bildet ble brukt på trykk og i digitale donasjonsappeller, og det nådde ut til et stort internasjonalt publikum. Den videre oppmerksomheten bildet mottok gjennom visning på Visa Pour l’Image, etterfulgt av distribusjon til globale medier som et vinnerbilde fra World Press Photo i 2011, sørget for ytterligere, omfattende dekning i trykte og digitale medier verden over. Marco sier:

"Jeg dro til Gadabedji i Niger i juni 2010, og 27. juni tok jeg dette bildet av "hengende kjøtt", som senere fikk førstepremie i kategorien for aktuelle saker ved World Press Photo Award i 2011.

Byrået mitt og jeg ble kontaktet av UNICEF, som jeg hadde samarbeidet med tidligere, om å bidra til å øke bevisstheten om matvarekrisen i Niger som følge av den lammende tørken som rammet hele Sahel-regionen i Afrika. Det var rundt 1,6 millioner barn som var feilernært i alvorlig eller moderat grad, og ytterligere 1 million sto i fare for å bli feilernært. Jeg aksepterte umiddelbart det to uker lange oppdraget, som hadde til formål å støtte UNICEFs kampanje for å skaffe penger fra givere for å hjelpe folket i Niger.

Mediene var til å begynne med skeptiske til å publisere artikkelen fordi det hadde vært så mange, tilsvarende historier om tørke og sult i regionen. Men så, i september 2010, besluttet Jean-Francois Leroy (direktør for fotofestivalen Visa Pour L’Image) å presentere denne historien, og resultatet var at nettopp dette bildet ble kåret til beste bilde på World Press Photo i februar året etter. På en eller annen måte virket det som om dette bildet i særlig grad fanget folks oppmerksomhet ved å presentere noe nytt som de ikke hadde sett før. Dette fikk dem til å lese bildeteksten og forstå mer av alvoret i krisen som var under oppseiling.

Dette fikk enorm betydning, ettersom UNICEF i løpet av noen få måneder klarte å samle inn flere millioner dollar til det nigerske folket. Jeg følte at jeg hadde oppfylt den viktigste oppgaven en fotojournalist kan ha; nemlig å gjøre publikum oppmerksom på viktige saker.

Jeg husker fortsatt det øyeblikket da jeg tok bildet. Scenen var surrealistisk, nesten som i et maleri av Salvador Dali. Lukten, fargene, himmelen - alt dette kjøttet som hang der - og jeg hadde aldri tenkt på at den første konsekvensen av en sultkatastrofe er at dyrene dør først, så menneskene. Jeg ble rørt og hadde medfølelse med menneskene i landsbyen som solgte dyrene sine for en slikk og ingenting, bare for å overleve."

Jonathan Torgovnik, EOS 5D Mk II

Port-au-Prince, Haiti

10. januar 2011

Bilde av Jonathan Torgovnik av Fort National Haiti

Jonathan Torgovnik / Getty Images Reportage

I 2010 ble Haiti rammet av et katastrofalt jordskjelv med en styrke på 7,0 Richters skala, som la hele landet i grus og tok livet av eller skadet flere hundre tusen mennesker og gjorde mange hjemløse. Som en del av et oppdrag for GEO i Tyskland, tok Jonathan Torgovnik dette bildet i nærheten av Fort National, et av de stedene på Haiti som ble mest ødelagt av jordskjelvet. Tidsskriftet, som også utgis i utenlandske versjoner i over 20 land, ønsket å vise sine lesere hvilke usedvanlig vanskelige forhold som menneskene på Haiti fortsatt levde under. Jonathan sier:

"Dette bildet ble tatt i Port-au-Prince på Haiti, der jeg var på oppdrag for tidsskriftet GEO for å dokumentere arbeidet med å gjenreise og gjenoppbygge Haiti, ett år etter det katastrofale jordskjelvet. Jeg tilbrakte dagen med å gå opp i de bratte åsene som omgir Port-au-Prince, til tett befolkede nabolag som var blitt hardt rammet av jordskjelvet. Der snakket jeg med folk og samlet historier om overlevende. Det var åpenbart at gjenoppbyggingen gikk svært langsomt, og at menneskene der strevde og prøvde å klare seg med det de hadde igjen.

Jeg kom over en bakketopp og fikk øye på en gruppe unge gutter som spilte fotball på taket av et sammenrast hus nedenfor meg. Jeg satte meg ned ved siden av stien og tok dette bildet. Det var et av de øyeblikkene da alt klaffet. Guttene var opptatt av spillet, lyset var perfekt og utsikten over den tett bebygde byen var synlig sammen med de bølgende åsene helt ned til havet. For meg forteller dette bildet historien om folks evne til å hente seg inn igjen, og representerer en styrke i byen som har vært utsatt for total ødeleggelse.

Brent Stirton, EOS 5D Mk II

Ol Pejeta viltreservat, Kenya

13. juli 2011

Bilde av Brent Stirton av et hvitt nesehorn

Brent Stirton / Getty Images Reportage

Her ser vi et av verdens siste nordlige, hvite neshorn, under konstant bevoktning av fire bevæpnede vakter. Brent tok dette bildet da han var på oppdrag for tidsskriftet National Geographic, som et ledd i en større undersøkelse av bruken av dyr i medisiner på svartebørsen. Etter at arbeidet var publisert for deres globale leserkrets, ble artikkelen trykket på nytt i mange andre internasjonale publikasjoner, blant andre The Sunday Times Magazine, The Guardian, tidsskriftet GEO, Paris Match, Newsweek, tidsskriftet VIEW, BBC, The New York Times, Der Spiegel og XL Semanal. Bildet fikk ytterligere dekning i pressen og på sosiale medier da det ble tildelt en pris på World Press Photo i 2012. Det gripende og engasjerende ved denne historien, som belyste neshornets sårbare eksistens, gjorde at den nådde frem til et publikum på flere millioner verden over. Brent sier:

"Jeg tok dette bildet i 2011, akkurat da spørsmålet om horn fra neshorn begynte å få oppmerksomhet. Jeg hadde tatt bilde av en mengde døde dyr og noen hjerteskjærende bilder av dyr som lider etter å ha fått hornet fjernet av krypjegere, og var blitt etterlatt for å dø.

Dette var første gangen jeg så det ble vist menneskelig omsorg overfor neshornet, og det satte meg helt ut å se disse afrikanske mennene og relasjonen dem imellom. Bildet ble tatt i Kenya, på et sted som heter Ol Pejeta, der tre av de siste seks gjenlevende nordlige hvite neshornene i verden befinner seg. Denne gamle karen er den siste hannen av denne arten. Bare tenk på det! Tenk å være den siste av noe på hele kloden ... det må være virkelig ensomt.

Vi opplever nå at praktfulle dyr som dette neshornet vil dø ut, bare fordi menneskene er for uvitende og arrogante til å forstå at alt må være i balanse. Det finnes fremdeles gode mennesker som bruker all sin tid på dyrene i naturen, og i dette bildet ser du den gjensidige respekten som råder mellom mennesker og dyr. Dette bildet fikk stor oppmerksomhet på Internett, og det viste meg at millioner av mennesker fortsatt bryr seg om naturen. Nå er det tiden som avgjør."

Laurent Van der Stockt, EOS 5D Mk II

Jobar, Damaskus, Syria

13. april 2013 

Bilde av Laurent Van der Stockt av opprørssoldater i Syria

Laurent Van der Stockt / Getty Images Reportage

Laurent Van der Stockt reiste til Syria på oppdrag for den franske avisen Le Monde, uten å vite at han skulle komme til å ta noen av de viktigste bildene fra konflikten. Dette bildet viser opprørssoldater fra den frie syriske hær ved fronten i Jobar under et saringass-angrep utført av president Assads regjeringsstyrker. Bildet vakte svært stor oppmerksomhet verden over da det ble offentliggjort, spesielt i sosiale nettverk. Andre ledende mediekanaler, blant andre The Sunday Times Magazine, l’Espresso og The Huffington Post, publiserte også bildene, og de ble senere brukt sammen med andre støttende beviser av verdens ledere for å legge press på president Bashar al-Assad og hans regimes bruk av kjemiske våpen i denne konflikten. Laurent sier:

"I april 2013, da dette bildet ble tatt, fantes det ingen uavhengig, kontrollerbar informasjon av fremrykkingen til de syriske opprørsstyrkene i forstedene til Damaskus.

Formålet med dette arbeidet var å ta seg frem til nabolaget Ghuta i hovedstaden. Etter en lang reise fra Libanon klarte jeg å finne frem til opprørsstillingene som hadde rykket lengst frem. En dag ved Djobar-fronten, som var den som lå nærmest sentrum av byen, ble det sluppet saringass-bomber over oss mens jeg intervjuet en av krigerne. Jeg vendte instinktivt kameraet mot dette motivet med to menn i gassmasker, som jeg tok bilde av samtidig som jeg gjorde et videoopptak.

Den franske avisen Le Mondes offentliggjøring av undersøkelsen vi foretok, jordprøvene vi fikk tatt med hjem, og bildene og videoopptakene jeg hadde tatt, var tilstrekkelig til å overbevise franske myndigheter om at saringass virkelig ble brukt av Assad-regimet. Britiske myndigheter kom frem til den samme konklusjonen en uke senere, og den amerikanske presidenten sa det også i sine offisielle uttalelser om temaet i dagene som fulgte."

Dan Kitwood, EOS 5D Mk III

Kos, Hellas

4. juni 2015

Bilde av Dan Kitwood av mannlige flyktninger på den greske øya Kos

Dan Kitwood / Getty Images

Dette bildet er hentet fra et større arbeid utført av Dan Kitwood, og viser fire mannlige pakistanske flyktninger som kommer i land på stranden på den greske øya Kos, fra Tyrkia. På dette tidspunktet hadde rundt 30 000 flyktninger allerede ankommet Hellas så langt i 2015, og landet hadde bedt om mer hjelp fra de øvrige EU-landene. Bildet ble opprinnelig tatt for nyhetstjenesten Getty Images News og har blitt publisert internasjonalt i mange innflytelsesrike mediekanaler som The Times, Al Jazeera, The New Yorker, The Financial Times osv. Dan sier:

"Jeg fikk i oppdrag å reise til Kos for å dekke flyktningehistorien 29. mai 2015. Den greske øya hadde blitt gjenstand for internasjonal oppmerksomhet da en stadig økende strøm av flyktninger fortsatte å bli skylt i land på strendene.

Hele familier fra Syria, Afghanistan, Eritrea, Irak og mange arbeidsinnvandrere fra Bangladesh begynte å tømme øyas begrensede ressurser.

Det var vanskelig å fatte hva som kunne få en familie til å forlate hjemlandet og legge ut på en slik reise når de visste hvilke farer som lå foran dem. Å føre sin mann, sin kone, sine barn til en usikker fremtid, der du vet at hvis du mot alle odds klarer å ta deg frem til bestemmelsesstedet, er det for sannsynligvis aldri å vende tilbake.

Den sjette morgenen, da jeg sto på stranden på utkikk etter små joller som ankom med sin dyrebare last, fikk jeg øye på denne båten full av pakistanske menn. De hadde lagt ut på sin ferd fra den tyrkiske kysten noen timer tidligere i ly av mørket, men i urolig sjø. Gleden de uttrykte over å kunne gå trygt i land på en europeisk strand, var til å ta og føle på. Hva disse mennene hadde i vente, og hvorvidt det de håpet på, går i oppfyllelse, får jeg sannsynligvis aldri vite."

Ta en titt på vår Ikoniske bilder-konkurranse der du kan vinne ditt eget EOS 5D Mark III-kamera og et utvalg eksklusive premier i anledning jubileet.