Man-And-Woman-Smoking-On-Motorbike

Gatefotograf Emmanuel Cole

© Alexei Awan.

Et unikt perspektiv

Det tok nærmere 40 minutter før jeg begynte å stille spørsmålene jeg hadde forberedt til intervjuet med den selvlærte byfotografen Emmanuel Cole.

Han er så avslappet og omgjengelig, og man liker ham umiddelbart. Han har en sjarm som virker så naturlig. Vi snakket i nesten tre timer om de stadige forandringene i London, gatebilder og positive og negative sider ved Instagram.

Gjennom hans egne øyne

Vi kommer raskt inn på hva som gjør London så attraktiv, en by som millioner av mennesker tar bilder av hvert år, der man skulle tro det ikke kan finnes flere muligheter for å ta originale bilder.

Cole er ikke enig. "Alt er så uvanlig, menneskene og bygningene, alt er i konstant bevegelse. Kampen i byen tenner en gnist i meg."

Emmanuels Instagram-feed viser tydelig hva som skiller ham fra andre. Du finner ingen turistbilder av Big Ben eller London Eye. Dette er London gjennom hans øyne. En broket gjeng med urbane figurer som de fleste av oss ville ha krysset gaten for å unngå.

Jeg ba ham fortelle om hvordan han tilnærmer seg de utilnærmelige. Jeg blir overrasket når han sier han lærte det da han samlet inn penger til veldedige formål.

"Det gjorde meg mer imøtekommende. Det er litt skummelt, men du ønsker at folk skal like deg. Når man banker på dører, forventer man avslag, så man forbereder seg på det. Samtidig gir det trygghet. Hva er det verste som kan skje?"

Når det gjelder å ta det perfekte bildet, blir det mer enn frykt for avslag: "Jeg blir redd for å gå glipp av det. Du får vanligvis bare én sjanse til å ta bildet. Jeg har opplevd å angre hele dagen fordi jeg så noen som jeg ville ta bilde av den morgenen, men ikke gjorde det."

"Ærlighet varer som kjent lengst. Jeg går helt enkelt bort til folk og spør om jeg kan ta bilde av dem. Vanligvis spør de "Hvorfor det?", og jeg svarer at jeg synes de er interessante, som er sannheten. Dette får dem umiddelbart til å slappe av."

Interessante portretter er alltid vanskelige å ta, så det er viktig å gå ut av komfortsonen. "Jeg ser etter interessant atferd," forklarer Emmanuel. "Etter ting som skiller seg ut. Vanligvis små ting. Kanskje det er holdningen, hvordan noen går, eller noen som er flinke til å kle seg."

© Emmanuel Cole. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III med et EF 24mm f/1.4L II USM-objektiv, og eksponeringstiden var 1/320 sek med f/2.8, ISO 800.

Starten

Den imponerende porteføljen hans gjør det vanskelig å forestille seg at Emmanuel begynte å ta bilder for bare fem år siden, like før Instagrams popularitet eksploderte, der han raskt ble lagt merke til.

Emmanuel fikk en kameratelefon i 2011 og begynte å ta bilder med en gang. Han etterlignet noen få andre, men fant raskt sin egen stil, som var å ta imponerende portrettbilder av Londons mest eksentriske og interessante figurer og landskap. Han gikk over til Canon EOS 6D et år senere, og har ikke sett seg tilbake. Nå viser han seg sjelden uten et kamera hengende over nakken.

"Jeg synes EOS 6D er det perfekte kameraet. Jeg har hatt det siden jeg begynte, og det har aldri skuffet meg."

Selv om han får mye oppmerksomhet på Instagram, der man oftest ser bilder tatt med telefon, sier Emmanuel at han bare tar bilder med Canon-kameraet nå. "Et speilreflekskamera gir større kontroll. Det gjelder ikke bare for hvordan du tar bilder, men også det endelige resultatet. RAW-filene er mye enklere å jobbe med enn JPEG-filene med lavere kvalitet, som er det du får fra telefonen."

Rask vekst på Instagram

Londons gentrifisering utvikler seg tilsynelatende like raskt som fotoverdenen, og det er vanskelig å unngå å trekke paralleller mellom dem. Emmanuel har nå over 140 000 følgere på Instagram, og jeg spurte ham hva han synes om plattformen der han raskt fanget så stor oppmerksomhet.

"Instagram er et kraftfullt markedsføringsverktøy," begynner han. "Det gir meg enda en grunn til å ta bilder; at jeg vet at mennesker liker bildene mine, og at folk faktisk ser på det jeg lager. Det gir meg styrke."

"Ting går også veldig fort der, og det er fort gjort å bli distrahert av hva andre gjør, og glemme hvorfor du gjør det selv."

"Det er mye vanskeligere å sette sitt eget preg nå som man ser så mange bilder hver dag. Når jeg imidlertid først ser noen med en unik stil, skiller de seg virkelig ut."

Han bekymrer seg for at fotografering kanskje ikke har en like høy stjerne som før. "Mange begynner med det av feil grunn. De kopierer bilder som får mange likerklikk fordi de vil ha oppmerksomhet, ikke bare fordi de liker å ta bilder."

Oppvarming

Da jeg spurte hvor mange bilder han tar hver dag, forventet jeg 30 eller 40. Jeg blir overrasket av at han sier han bare tar 5–10. Han sier han foretrekker å ta få, og at det hjelper ham med å kjenne igjen hva som blir gode og dårlige bilder. "Det forutsetter at jeg har varmet opp."

Varmet opp? Ja," sier han i en alvorlig tone, "man må varme opp." Som en idrettsutøver? "Det stemmer. Du finner ikke bare frem kameraet og tar dagens beste bilde!" sier han og ler. "Du må finne rytmen, slik at det føles naturlig når du må til pers."

© Emmanuel Cole. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III med et EF 24mm f/1.4L II USM-objektiv, og eksponeringstiden var 1/1000 sek med f/5.0, ISO 100.

Transformers, guider og risikable situasjoner.

Emmanuel tilbringer også mye tid utenfor London for å ta bilder i Hongkong. "Det var utrolig. Det bidro absolutt til å forme måten jeg tar bilder på. Det oppstod så mange rare situasjoner, men også så mange muligheter til å ta noen unike bilder."

Hans beste råd? Du bør alltid reise med lokalkjente. "Jeg traff en fyr i Hongkong som kjente meg fra Instagram. Vi møttes, og det gjorde alt mye enklere. Han fikk meg ut av noen vanskelige situasjoner og viste meg noen veldig interessante steder."

Han viste meg et bilde av en nifs, dystopisk boligblokk som ble brukt i en Transformers-film. "Jeg viste det til gutten, og han tok meg med, strakeste veien. Jeg dro dit på dagtid, men visste at det ville se bedre ut om natten, så jeg dro tilbake senere og tok bildet. Jeg tror det er det mest berømte bildet mitt."

© Emmanuel Cole. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III med et EF 17-40mm f/4L USM-objektiv, og eksponeringstiden var 30 sek med f/9.0, ISO 200.

Hva nå?

Jeg spurte ham om hva planen hans er, og han har et overraskende bekymringsløst forhold til det hele. Han tar det på strak arm. Han forteller raskt at han stadig blir bedt om å ha en utstilling, men at han ikke er spesielt gira. "Kanskje en bok eller to, etter hvert." Han kan innrømme at han har noen prosjekter på gang.

Jeg blir forbauset på ny over hvor jordnær han er. Alle andre med 140 000 Instagram-følgere ville jublet, signert bokavtaler og famlet desperat etter hvert øyeblikk i rampelyset. Han sier at når han er ferdig, vil han være glad hvis han har gjort et gjenkjennelig bidrag til å dokumentere London.

Jeg spurte om hva han ville vært hvis han ikke var fotograf, og han svarte "Basketballspiller". Det overrasket meg ikke, med tanke på høyden hans, men han sier kampelementet var mest givende for ham i sporten. "Jeg har et veldig sterkt konkurranseinstinkt. Jeg har alltid ønsket å gjøre mitt beste, og jeg presser grensene mine stadig lenger, Men jeg ønsker at det skal være mindre av en besettelse. Det kan ta over styringen hvis du ikke er forsiktig. Det er ikke nødvendigvis en uting, men det er viktig i finne en balanse."

Vi har sittet slik i et par timer. Jeg synes jeg har snoket og gravd i alle deler av livet hans, men han virker ikke sliten eller irritert. Han virker heller full av energi og svarer gledelig på spørsmål om alt mellom himmel og jord. Hva skal du etterpå? Han sier han bare skal snakke med en venn, men gjentar at han ikke har det travelt.

Han trekker på skuldrene og smiler, og jeg bestiller to nye øl.

Emmanuels utstyrsveske:

Kameraer:

Canon EOS 6D

Canon EOS 5D Mark III

Objektiver:

EF 17-40mm f/4L USM

EF 24mm f/1.4L II USM

EF 50mm f/1.2L USM



Intervju: Skrevet av Martin Fleming