Livet etter å ha vunnet prisen Young Wildlife Photographer of the Year

Da Marc Albiac utforsket fotografering i tenårene, brukte han og faren hans mange timer på et nettsted der ledende spanske dyrelivsfotografer forklarte teknikkene de brukte i bildene sine. Han husker at Mario Cea forklarte hvordan han hadde skapt dobbel eksponering av en ugle i måneskinn i bare ett bilde. Noen år senere var Marc på en stor fotografimesse der han presenterte arbeidet sitt sammen med Mario. Marc er nå en Canon Ambassador som har vunnet mange priser, inkludert prestisjetunge Young Wildlife Photographer of the Year som han mottok da han var 14 år.

Han og ambassadørkollega Michel d'Oultremont som bor og arbeider i Belgia, og som har vunnet prisen Wildlife Photographer of the Year Rising Star Portfolio Award to ganger, forteller om hvordan denne konkurransen satte fart på karrierene deres, og gir råd til unge naturfotografer som ønsker å oppnå det samme.

Marc Albiac: Foreldrene mine pleide å ta meg med opp i fjellene allerede før jeg kunne gå. Faren min likte å fotografere landskapene og dyrene der oppe. Da jeg var syv år gammel, oppgraderte han fotoutstyret sitt, og jeg arvet Canon EOS 30D-kameraet hans (nå etterfulgt av Canon EOS 90D). Kjærligheten til dyrene kom først. Kameraet var et verktøy som gjorde at jeg kunne ta med meg dyrelivet hjem.

Michel d'Oultremont: Definitivt kjærligheten til dyrelivet. Jeg begynte med ganske intensiv fuglekikking i tre år. Fotografering er bare mediet som gjør at jeg kan forevige møtene mine med dyrelivet. Det kunne ha vært skulpturer eller malerier, men jeg har ikke det talentet. Jeg tok de første bildene mine i en myr. Jeg lå i gjørmen og ventet på vannfuglene. Bildene ble kjedelige, men det var fantastisk å kunne ta med seg disse øyeblikkene hjem. Myren lå mindre enn 1,5 km fra huset mitt, så det var veldig praktisk. Jeg begynte med et Canon EOS 400D-kamera (nå etterfulgt av Canon EOS 850D) og et 20 år gammelt EF 300mm f/4L USM-objektiv (nå etterfulgt av Canon EF 300mm f/4L IS USM).

Michel: I alle konkurranser trenger du flaks. Flaks for å bli valgt, men også flaks for å vinne en pris. Jeg har vært så heldig å vinne denne prisen to ganger. Det er en ære, og det er fint å se at perspektivet mitt på dyrenes verden appellerer til juryen og publikum.

Marc: Jeg tok aldri bilder for å vinne en konkurranse, jeg gjorde det fordi jeg hadde lyst. Jeg tror det er hemmeligheten. Vinnerbildet mitt ble tatt i hagen til bestemoren min. De beste bildene tar du på stedene hvor du kan tilbringe mest tid. Hvis du arbeider i nærheten av hjemmet, er du ikke under tidspress fordi du må rekke et fly om noen dager. Og hvis du ikke er fornøyd med bildene du tar den ene dagen, kan du bare gå tilbake neste dag.

Marc: Jeg er ganske sjenert, selv nå som jeg er 22. Den gangen var jeg 15, så jeg var nervøs. Men det var en drøm som gikk i oppfyllelse. De sendte meg e-posten om at jeg hadde vunnet på våren, og seremonien var ikke før på høsten, så jeg gikk i seks måneder uten å kunne fortelle det til noen.

Jeg har selvfølgelig deltatt i andre konkurranser uten å ha vunnet noen priser. Noe av det beste med fotografering er subjektiviteten. Det samme bildet kan bli likt av noen og mislikt av andre, og sånn er det også i konkurranser. Juryen må like bildet ditt bedre enn de andre, men det betyr ikke at dette bildet er bedre eller dårligere enn andre.

Fotokonkurranser, i likhet med dyrelivsfotografering, krever utholdenhet. I dyrelivsfotografering er det svært viktig å være utholdende ettersom dyrene i de fleste tilfeller ikke viser seg, og du må dra tomhendt hjem. Mens hvis du arbeider hardt og går etter bildet du vil ha, vil du jo ha flere muligheter til å ta bildet enn hvis du blir hjemme.

Michel: Jeg ble veldig overrasket. Da jeg var en ung fotograf, pleide jeg å se på vinnerne av Wildlife Photographer of the Year med beundring. Jeg er svært takknemlig og smigret over at bildene mine har blitt stemt frem som noen av de beste i verden.

Utholdenhet er nøkkelen, du må prøve og prøve. Jeg er en optimistisk og ganske sta person, så hvis jeg ikke ser et dyr i det vakre lyset jeg er på jakt etter, starter jeg på nytt i håp om å få møtet jeg drømmer om. Det var et bilde jeg hadde sendt inn til mange konkurranser i tre år, og som aldri ble valgt ut før i 2014 – et bilde jeg likte veldig godt og mente hadde stort potensial.

Hvordan satte prisen fart på karrierene deres som dyrelivsfotografer?

Michel: Jeg fotograferer mye basert på følelser, uten å tenke for mye på hva som vil fungere og ikke. Jeg lager ikke settene mine, men tar ting som de kommer. Møter med dyrelivet gir meg mulighet til å forevige følelsene mine når jeg står ansikt til ansikt med et vilt dyr.

Marc: Jeg ser fortsatt ikke en gjennomgående stil i bildene mine. Jeg prøver å finne ulike bildestiler for hvert dyr, noen mer dokumentariske, noen mer kunstneriske, noen i sort/hvitt, noen i farger, noen nærbilder og noen som viser dyrets habitat. Jeg er mest interessert i å fotografere virveldyr: pattedyr, fugler, reptiler og amfibier. Du må ha kunnskap om dyrene, habitatene deres og hvor du finner dem.

Marc: Ja. Jeg gjør fremdeles enkelte feil. Hvis jeg møter på et dyr som jeg har veldig lyst å fotografere, blir jeg nervøs og prøver å komme litt nærmere. Det fører noen ganger til at dyret løper sin vei, slik at jeg ikke får tatt bildet.

Michel: Jeg vil si det å vente på dyr. Hvis du skal kunne observere dyrene uten å forstyrre dem, må du ha en del kunnskap om dyreliv og være veldig tålmodig. Det lærte jeg i svært ung alder. Jeg er ekstremt tålmodig på alle områder, noe som betyr at jeg ikke blir lett frustrert og alltid kan være optimistisk.

Michel: Unge fotografer er for opptatt av å få utallige likerklikk på bildene sine i sosiale medier. Jeg mener at dette må stoppe. Når du hele tiden vil ha mer, ender du opp med å gjøre noe i felten som forstyrrer dyrene.

Marc: Den vanskeligste delen er å finne noen som kan ta deg med ut i felten. Jeg var heldig siden foreldrene mine var interesserte i fjell og dyr, men jeg har venner som ikke har denne muligheten. Hvis du bor i en storby som Barcelona, er det vanskeligere å se et bredt utvalg av dyr.

Michel: Les, lær og forstå dyrene før du fotograferer dem. Dette er veldig viktig. Dyrene og omgivelsene må være rolige og ikke forstyrres. Hvis du skremmer et dyr for å få tatt et bilde, blir bildet stygt.

Marc: Fotografer det du liker, på den måten du liker. Hvis du vil fotografere i sort/hvitt, så gjør du det. Hvis du liker å fotografere med et teleobjektiv, så gjør du det. Ikke fotografer slik du tror du bør fotografere, men ta bildene du har lyst til å ta.


Skrevet av Rachel Segal Hamilton