Essaouira - Along Dusty Roads image

Reisefotografene Along Dusty Roads

Portrett av Emilie og Andrew

Tips fra veien.

For mange blir det å kjøpe en enveisbillett til den andre siden av jordkloden for å oppfylle drømmen sin aldri mer enn en drøm. Men dette er nøyaktig det Andrew og Emily gjorde.

En regntung kveld i Øst-London bestemte de seg å for å kombinere sin felles lidenskap for både reising og fotografering, og prosjektet Along Dusty Roads var født.

Vi pratet med dem om det å reise rundt i verden, hva som inspirerer dem, og ønsket deres om å hjelpe andre til å reise rundt på egen hånd.

Kan dere fortelle oss litt om dere selv, bloggen deres og deres egen historie?

Vi møttes i London, via nettdating, og oppdaget at reising og fotografering var noe vi begge var glad i. Det var sannsynligvis grunnen til at ingen av oss var avvisende til å forlate London for å dra ut på reise noen år. Reisingen ble dermed en realistisk ambisjon.

Along Dusty Roads-bloggen ble startet i 2014 som en plattform for skrivingen og fotograferingen vår. Vi fløy til Mexico med en enveisbillett, sokker fylt med pengesedler, en omtrentlig reiserute, en god dose eventyrlyst og altfor mye kamerautstyr. Og på en humpete busstur i Belize kom vi på navnet.

I begynnelsen så vi det som en praktisk og inspirerende guide for andre reisende i Latin-Amerika. Siden den gang har bloggen blitt en heltidsbedrift og lidenskap – et sted der reisende av alle slag kan finne inspirasjon, lære hvordan de kan reise på en bedre måte eller bare drømme om sitt neste eventyr i lunsjpausen.

Hva kommer først – historien eller bildet?

Det avhenger av hvor vi er, hvor mye research vi har lagt ned, og hvordan vi velger å oppleve det.

Da vi reiste i Bolivia, for eksempel, ble vi fascinert av de ulike urbefolkningene og de spektakulære klesplaggene deres. Vi fikk høre om et marked like utenfor Sucre hvor flere titalls ulike grupper, alle med flotte hatter, samlet seg hver helg. Dit reiste vi med en klar intensjon om å fortelle denne historien. Og i Essaouira (Marokko) hadde vi ingen anelse om at vi ville bli så begeistret for fiskerne som jobbet i havnen, men vi endte opp med å dra tilbake dit flere ganger, alltid på jakt etter bare ett bilde til. Som regel lar vi oss lede av stedet vi er på, og inntrykket vårt blir formet av det som skjer rundt oss og menneskene vi møter på veien.

Dere flyttet fra gatene i London til det åpne landskapet i Latin-Amerika. Hvordan justerte dere fotograferingsteknikken deres etter de nye omgivelsene?

Det høres kanskje rart ut, men ingen av tok egentlig særlig mange bilder i Storbritannia før eventyret vårt i Latin-Amerika. Da vi reiste i utlandet, bygget vi opp en katalog av reisebilder, som nå er lagret på støvete harddisker. Vi dro sjelden ut i London med kameraene våre, fordi hjemlandet vårt ikke ga oss den nødvendige inspirasjonen.

Heldigvis har dette endret seg nå, og vi har oppdaget at en person, et gatehjørne eller andre motiver ikke må være helt fremmede for å være interessante. Du kan finne interessante ting i det helt hverdagslige, og muligheten for å ta et flott bilde kan oppstå nær sagt hvor som helst.

Marrakech – Along Dusty Roads-bilde

© Along Dusty Roads

Har dere noen tips til nybegynnere innen fotografering?

Lær det grunnleggende om lys, blenderåpning, innramming og redigering – gå ut av automodusen og ta bilder i RAW-modus. Ikke tro at reisefotografering bare er det du ser på Instagram-feeden din. Det er veldig viktig å ta seg tid til å prøve forskjellige tilnærmingsmåter for å finne ut hva som inspirerer deg og hva du er god til. Ikke bare oppbevar bildene digitalt. Skriv ut noen av dem for å få et annet perspektiv og en annen følelse for arbeidet ditt.

Hvordan går dere frem for å finne «sjelen» til et sted og fange opp det som best representerer stedene dere besøker?

Vi går. Vi går mye. Vi går oss bort i byer og landsbyer og ute på landsbygda og fanger opp det som skjer rundt oss. Det er ikke alltid vi legger merke til et spesielt tema mens vi tar bilder på et nytt sted. Ofte ser vi det først når vi kommer hjem noen uker eller måneder senere, får litt avstand til stedet og ser på bildene på nytt.

Det er viktig å la stedet fortelle sin historie og å unngå å gjøre seg opp en mening på forhånd.

Reisefotografering virker enkelt, men er samtidig vanskelig å få til på en god måte. Hvordan kan du sikre at bildene dine skiller seg ut?

Nå som Instagram er så populært, blir reisefotografering ofte knyttet mer til damer i elegante kjoler og flotte hatter enn til stedene og menneskene som bor der. I Marrakech, for eksempel, får man inntrykk av at alle bor i samme riad, besøker det samme kurstedet og poserer på samme måte på de mest populære turistplassene. Og selv om vi av nødvendighet må inkludere enkelte slike bilder på bloggen vår for å tiltrekke oss besøkende, bestemte vi oss for flere måneder siden for å være trofaste mot oss selv og den typen fotografering vi er glad i.

Kan dere gi oss noen tips om fotografering av mennesker på reiser?

Vi blir alltid spurt om hvordan vi tar bilder av mennesker. Spør vi om tillatelse før eller etter vi tar bildene? For å være ærlig så spør vi sjelden. Det er det som er forskjellen mellom et vakkert portrettbilde og et flott gatebilde. Kroppsspråket til personer endrer seg fullstendig når de vet at de blir tatt bilde av, og da får du et helt annet bilde.

Når du fotograferer på denne måten, er det selvsagt viktig med respekt og å være bevisst på omgivelsene dine. Vi bedømmer alltid situasjonen og tar bilder fra hofta 90 % av tiden.

Er tidspunktet på dagen viktig når dere tar bilder?

Det er helt avgjørende. Forskjellen på et fint bilde og et glimrende bilde handler ofte om tidspunktet det ble tatt på. Det å ta bilder i den gylne timen (rett etter soloppgang eller rett før solnedgang) er ofte en god måte å gjøre bildet finest mulig på, men når du reiser (særlig hvis du har lite tid eller hvis været er forferdelig), er ikke dette alltid mulig.

Selv om man som fotograf ofte jakter på den gylne timen, er det like viktig for oss som reisefotografer å innse at reisebilder ikke bare skal gi inntrykk av solrike dager og flotte opplevelser. Noen ganger er været dårlig, og noen ganger kommer du deg ikke dit du vil for å fotografere det du ønsker.

Men det å ta det perfekte bildet er ikke den eneste grunnen til å reise til et vakkert sted.

For mange er det en drøm å få betalt for å reise. Hvilke råd vil dere gi til personer som ønsker å gjøre karriere av det å reise?

Først og fremst er det viktig å ikke tro på alt som blir fortalt. Det finnes 101 forskjellige kurs og artikler som hevder at hvis du bare gjør ditt eller datt, så kan du enkelt bli en suksessrik reiseblogger. Det er ganske enkelt ikke sant. Det som ofte ikke blir nevnt, er at det skal mye hardt arbeid og ofte litt flaks til for å lykkes i denne bransjen.

Hvis du har et lidenskapelig ønske om å gjøre reiseblogging til en karriere, må du lære deg å skrive bra og jobbe med å forbedre fotograferingen din. Det er også viktig at du liker alle former for reising. Alt handler ikke om 5-stjerners hoteller og endeløse bassenger. Vær nysgjerrig, vær engasjert og vær like glad for å skrive en artikkel som én person leser, som du hadde vært om 10 000 personer hadde lest den.

Quilotoa-stien, Ecuador – Along Dusty Roads-bilde

© Along Dusty Roads

Reisefilosofien deres består av tolv ideer knyttet til glede og å presse seg til det ytterste. Kan dere fortelle oss litt mer om denne filosofien?

Den lille reisefilosofien vår handler om at dersom ingen andre bryr seg om hva vi gjør eller ønsker å høre om de fantastiske tingene vi har sett, så vil vi alltid vite at vi har opplevd noe som ingen andre har opplevd. Det øyeblikket, på det stedet på den tiden – det var vårt.

Det å reise er et privilegium, og det må vi aldri glemme.

Kan dere fortelle oss en av favorittopplevelsene deres som dere dokumenterte på bilder?

Det må være noe som skjedde i Ecuador. Vi var på en fem dagers tur på Quilotoa-stien i Andesfjellene, og det var siste dagen. Emily var iskald, og vi hadde blemmer på føttene begge to. En lastebil skulle frakte oss de siste kilometerne til bussen som gikk tilbake til Latacunga, men vi ble fortalt at den ikke skulle dra før om fire timer. Vi bestemte oss for å gå i stedet. En time senere dukket det plutselig opp en fotball midt i veien, og etter den kom to små barn, ikke mer enn fem eller seks år gamle. Vi hadde kommet til en landsbyskole.

Vi koste oss resten av ettermiddagen sammen med disse barna og lærerne deres. Vi spilte fotball, snakket spansk, fortalte historier og viste dem hvordan de tok bilder med kameraene våre. Det var ganske sikkert første gang de hadde holdt i et kamera, og de syntes nok det var veldig morsomt å bilder av oss og hverandre. De virket i hvert fall godt fornøyd med resultatene. Det er en av favoritthistoriene våre fra Latin-Amerika og ett av de beste reiseminnene våre.

Har dere noe utstyr som dere ikke kan klare dere uten når dere er ute og reiser?

Det er helt klart Canon EF 50mm f/1.4-objektivet vårt. Bildekvaliteten er førsteklasses. Vi må ofte ta bilder i løpet av brøkdelen av et sekund, så det å ha et primærobjektiv betyr at vi alltid er klar over hvor vi må stå for å fange opp motivet vi ser. Dette er spesielt viktig når vi tar bilder fra hofta, en teknikk vi ofte bruker.

Whitstable – Along Dusty Roads-bilde

© Along Dusty Roads

Hva er det neste på plakaten for Along Dusty Roads?

Det vi først og fremst ønsker, er å fremme selvstendig, miljøvennlig og nysgjerrig reising. Men for å utvikle oss som reisefotografer og historiefortellere vil vi gjøre ting litt annerledes i 2018.

I tillegg til de vanlig artiklene våre ønsker vi å gå litt mer i dybden. Vi ønsker å flette sammen historiene om menneskene vi møter på veien – menneskene som gjør reiseopplevelsene våre mulig. Dette vil forbedre portrett- og dokumentarstilen vår, samtidig som det får personer til å forstå hvilken positiv innvirkning reising har for et sted.

Når det gjelder reisemål, har vi planer om å besøke Latvia, Brasil, Karibia, Nederland, Færøyene og Spania. Vi ønsker også å utforske Storbritannia litt nærmere.

Hvis du vil følge Along Dusty Roads-historien, finner du en kobling til bloggen deres her.

Along Dusty Roads – utstyrsveske

Kamera:

Canon EOS 70D

Objektiver:

Canon EF 50mm f/1.4 USM

Canon EF-S 24mm f/2.8 STM

Canon EF-S 18-200mm f/3.5-5.6 IS

Stativ og Canon RC-6 trådløs fjernkontroll

Svarene er redigert for klarhet og rytme.



Intervju: Skrevet av Dan Castle