Ana Pratas diskuterer sin tilnærming til familiefotografering

@anapratasfotografia

Ana Pratas fotograferer alt – fra raserianfall til godnatthistorier. Hils på familiefotografen som bruker teknikker kjent fra dokumentarstilen til å fange autentiske øyeblikk.

Hvor lenge har du jobbet som fotograf, og hvordan ble du interessert i fotografering?

Jeg begynte som hobbyfotograf for lenge siden. I 2011 begynte fotograferingen min å utvikle seg til noe større, så når jeg mistet jobben min, begynte jeg å fotografere på fulltid.

Fotografering har imidlertid alltid vært en stor del av livet mitt. Moren min tok mange bilder av meg da jeg var liten, noe jeg er veldig glad for nå. Hun fremkalte dem, og satte dem inn i albumer til glede for seg selv, meg og venner og familie. Jeg er utrolig glad for at hun gjorde det.

Har du alltid fotografert familier?

Nei. Første gang jeg holdt i et kamera fotograferte jeg uten mål og mening. Men en dag skjedde det noe, og jeg oppdaget familiefotografering. Jeg oppdaget at dette var noe jeg virkelig likte, og at jeg var flink til det. Jeg begynte å lære meg alt om yrket og absorberte så mye informasjon jeg bare kunne. Jeg øvde også en hel del. Jeg begynte å fotografere familier jeg kjente, og jeg fotograferte min første kunde i 2011.

Lidenskapen min for familiefotografering har alt å gjøre med oppveksten min. Jeg hadde en veldig fin oppvekst. Familie og fotografering gir rett og slett mening for meg.

@anapratasfotografia

Tror du det er viktigst for barn eller foreldre å fotografere, fremkalle og ta vare på bilder fra oppveksten?

Jeg tror det er viktig for begge, men personlig fotograferer jeg barn mer for deres skyld enn foreldrenes. Barna vil sette pris på disse bildene i fremtiden, la oss si 20 eller 30 år fra nå, på samme måte som jeg setter pris på bildene fra min oppvekst. Det er ting de ikke vanligvis husker, som rutiner og kjæledyr eller hvordan foreldrene så ut. Steder er også viktige. Første hjemsted, hagen der de lærte å sykle eller soverommet de delte som søsken.

Barna er hovedfokuset mitt.

Vi liker at bildene dine ser naturlige ut, for eksempel bilder av barn som har raserianfall. Føler du et ansvar for å være så ekte som mulig?

Ja, det gjør jeg. Jeg kan tilbringe en hel dag sammen med disse familiene. Jeg dirigerer dem ikke eller ber dem om å posere – jeg oppfører meg bare som en venn. Jeg vil naturligvis se alt. Jeg vil ikke forstyrre. Det er viktig at de er ekte og autentiske. Hvis jeg begynner å dirigere eller forstyrre, mister jeg følelsen av hverdagslivet.

@anapratasfotografia

Hvilket utstyr bruker du til å fotografere familier?

Jeg bruker Canon 6D 1 og Canon EF 100mm f/2.8 Macro USM. Jeg liker ikke å bli tynget ned av utstyr siden jeg beveger meg mye rundt. Jeg synes Canon 6D-speilreflekskameraet er superlett.

Jeg elsker rekkevidden jeg får med 100 mm-objektivet. Det egner seg spesielt godt for utendørsbilder i dokumentarstil. Prisen på kameraet er den rimeligste på markedet for bilder av så høy kvalitet.

Hvordan fanger du inn ærlige historier uten å forstyrre?

Jeg samhandler. Jeg leker med barna, spiser lunsj og middag med familien og følger dem overalt. Etter noen timer blir de vant til meg, og da skjer alt helt naturlig. Nærværet mitt forstyrrer nok alltid litt – det er det ikke til å unngå. Men det er forskjell på å være der og å være med dem. Derfor prøver jeg å samhandle med dem i stedet for å være en flue på veggen. Da skjer ting mer naturlig.

Du jobber sikkert ofte med stolte foreldre som er ivrige etter å dele historier om barna. Har du noen råd til dem når det gjelder fremkalling og innramming av bilder?

Jeg oppfordrer alltid familier til å fremkalle og ta vare på bildene sine. Vi har bilder som er over 100 år gamle, og med dagens teknologi kommer de til å vare enda lenger. Det handler ikke bare om å ha bildene her og nå, men å sikkerhetskopiere dem.

Det er også viktig å investere i et fotoalbum. Det er en flott måte å vise frem bilder på. Med et album kommer barna til å se og vise frem bildene oftere til venner og familie og til slutt kanskje sine egne barn.

Føler du at familiene du følger blir ført tettere sammen?

Jeg liker å tro at de gjør det. Jeg har funnet ut at familiene som leier meg inn for å fotografere livene deres, allerede har et tett bånd. Jeg prøver å fange inn øyeblikk som går ubemerket hen, som en spontan og kjærlig gest mellom søsken, eller en detalj som understreker et barns personlighet. Jeg tror at familiene innser hva de faktisk har sammen, når de ser disse øyeblikkene.

Har du en favoritt av familiebildene dine, og hvorfor?

Jeg har to. Det første bildet tok jeg under en fotograferingstime. Jeg prøvde å samle familien i ett bilde, men det endte med kaos. Et barn løp av sted, moren prøvde å stoppe ham, og faren løp etter med en baby i armene – et ekte familiebilde. Bildet er ikke perfekt, ingen ser i kamera og smiler, men det er morsomt og realistisk.

Det andre bildet er av en mor som legger sønnen sin til å sove. Bildet er veldig mørkt, og ISO-innstillingen er veldig høy, så det er et bilde med mye støy. Det er ikke et av mine beste bilder teknisk sett, men det er et intimt og dyrebart øyeblikk.

Har du noen tips til fotografering av barn?

Jeg pleier å spille et spill med barna for å få dem til å føle seg komfortable. Jeg kaller det «det alvorlige spillet». Du forteller helt enkelt at barna må være alvorlige og ikke smile eller le. De fleste klarer ikke å holde seg særlig lenge, og bryter ut i latter.

Jeg prøver alltid å legge opp til fotografering i gøyale omgivelser, for eksempel en park, på stranda eller et sted der de føler seg komfortable. Jeg tror imidlertid at hvis du liker barn, går av alt seg selv.

Ellers er det bare å øve, øve, øve!

@anapratasfotografia

Anas utstyrsveske

Pixma TS8250-serien

Canon EF 100mm f/2.8 Macro USM

Canon EOS 6D*

Svarene er redigert for klarhet og rytme.

*Canon EOS 6D Mark I er ikke lenger tilgjengelig. Søk etter Canon EOS 6D Mark II for å få mer informasjon om den oppgraderte modellen.



Skrevet av Sasha Newbury