DJ laser show

EDM- og festivalfotograf Drew Ressler

© Caesar Sebastian

Historier fra dansegulvet.

De fleste av oss er heldige hvis vi får ett godt bilde av favorittartisten vår når vi drar på festival. EDM- og festivalfotograf Drew Ressler tar hundrevis, om ikke tusenvis, av bilder de fleste av oss bare kan drømme om. Drews karriere strekker seg fra jobben i videospillbransjen til å være backstage med Tommy Lee og se Deadmau5 ikledd et Hello Kitty-kostyme knuse et vindu med knyttneven. Det har vært en blanding av opplevelser med søvnløse reiser, backstagepass og noen utrolige historier.

Vi snakket med Drew Ressler, alias Rukes, om den misunnelsesverdige jobben hans, opp- og nedturene med å ta bilder av festivaler over hele verden, og hvorfor man ikke nødvendigvis kan ta gode festivalbilder selv om man har en telefon.

Vi begynner lett: Hvordan begynte du med EDM-/festivalbilder? Når bestemte du deg for at du ville gjøre det til en karriere?

Jeg begynte sent i 2004. Jeg likte musikken fra sent på 90-tallet, og jeg fikk mitt første kamera til bursdagen min i 2004. Det var pek-og-knips-kameraet Canon G3. Jeg var fan av DJ-en BT, og vennen min Lainie var manageren hans og inviterte meg til den neste konserten i New York. Jeg tok selvfølelig med meg kameraet mitt for å forevige det hele for andre BT-fans.

Deretter så og fotograferte jeg flere konserter i New York i en kort periode før jeg flyttet til LA. Jeg kjøpte et Canon 20D og ønsket å ta bilder av klubber på fritiden. Jeg begynte på Avalon fordi jeg likte en DJ som spilte der hver uke!

Jeg bestemte meg for at jeg ønsket å bli fotograf da jeg ble tilbudt jobben med å ta bilder av Avalon i Hollywood hver helg. Lønna var omtrent det samme som det jeg tjente på å jobbe hele uka i den deprimerende jobben min i videospillbransjen. Det gjorde at jeg tok sjansen på å slutte med videospill og satse 100 % som fotograf.

Jeg vet at du arbeidet med videospill og nå er profesjonell fotograf. Det er mange som ønsker å jobbe i disse to bransjene. Hva er hemmeligheten din?

Videospillbransjen hadde sine gode og dårlige sider. Jeg begynte som kvalitetstester, en vanlig inngang til bransjen. Jeg bygget opp en imponerende CV i New York, men da jeg flyttet til LA, ble ikke ferdighetene min satt pris på av bedriftene jeg jobbet for. Jeg ble understimulert, og det gjorde meg misfornøyd.

Det var i motsetning veldig gøy å ta bilder og lære hvordan man bruker et kamera. Da jeg begynte som fotograf, var det veldig få som hadde speilreflekskameraer, og musikerne og klubbene ville gjerne at noen med proft utstyr skulle ta bilder av konsertene. Det var god timing for meg, for i dag har alle speilreflekskameraer.

Du tilbringer store deler av dagen (og natten) sammen med festende musikere. Hvordan beholder du fokuset?

Jeg har ikke egentlig noen dårlige vaner. Jeg hverken røyker, drikker eller tar dop. Jeg lar musikerne ta seg av festingen og konsentrerer meg om å ta bilder. Hver gang er jeg innstilt på å ta utrolige bilder av konserten. Jeg må ha minst ett utrolig bilde fra hver konsert, og jeg stopper ikke før jeg har tatt et. Jeg prioriterer alltid jobben. Det er jo derfor jeg er der!

Hvilke festivaler/konserter rundt i verden liker du?

Det finnes så mange. Det er alltid vanskelig å velge. Jeg liker Holy Ship fordi det er gøy å seile rundt Miami på et cruiseskip og dra til Bahamas med venner. Ultra arrangerer flere og flere utrolige festivaler over hele verden, og jeg er veldig glad for at jeg får ta bilder av dem, spesielt når vi drar til Japan i september (favorittstedet mitt). Stereosonic var en flott festival i Australia, så jeg håper at noen andre overtar muligheten for å reise Australia rundt på en uke. Jeg er også glad i Djakarta Warehouse Project. De har alltid et flott arrangement og utrolige fans.

© Drew Ressler

Du tar vanligvis bilder av DJ-er på EDM-konserter og festivaler. Belysningen må være et mareritt. Kan du fortelle oss om en enkel, idiotsikker teknikk for å ta flotte bilder på disse arrangementene?

Det hjelper å kjenne kameraets og objektivenes begrensninger og vite hva som skjer. Jeg følger med på hvordan belysningen forandrer seg mens artisten spiller. Når det er et stort dropp, lyser strobene opp publikum, og da prøver jeg å fange inn det øyeblikket. Man må vite hva de rette manuelle innstillingene er. For eksempel krever LED-paneler at man bruker en bestemt lukkerhastighet for å fange inn bildet uten bevegelser og uten at deler av panelene ser unaturlige ut.

Jeg har noen objektiver jeg bruker til portrettbilder når det er veldig mørkt: EF 35mm f/1.4L II USM og EF 85mm f/1.2L II USM.

Det hjelper også å ha et kamera som fungerer godt i lite lys. Jeg elsker EOS-1D X Mark II, for selv i de mørkeste øyeblikkene trenger jeg aldri å ha høyere ISO enn 3200, så lenge jeg tar bilder i riktig øyeblikk og står stødig. Konsertene i dag får stadig større produksjon, så det er mindre behov for å bruke lang lukkertid.

Drar du noen gang på festival med en fast liste over bilder du vil ta? Eller vil du heller ta det som det kommer?

Jeg tar meg vanligvis av det grunnleggende hver gang: Symmetriske bilder av publikum fra bak DJ-en, symmetriske produksjonsbilder fra forsiden av huset, telefotobilder av DJ-en hvis bordet er lavt nok og et portrettbilde fra siden. Når det er gjort, tar jeg andre bilder basert på hvordan produksjonen er satt opp. Noen ganger kan jeg ta bilder fra en plassering over forsiden av huset, noen ganger er vi på et stadion der jeg kan ta bilder fra det øverste galleriet, og noen ganger kan jeg finne en plass mellom det fremste LED-panelet og DJ-bordet for å ta noen nærbilder med vidvinkel av DJ-en.

Jeg tar også med i betraktning hvilken DJ som spiller, og hva de liker å gjøre. Stiller DJ-en seg ofte oppå bordet? Har de et øyeblikk der alle holder opp lys, og når gjør de det i løpet av konserten?

Man må gjennom dette noen ganger for å bli vant til det, men det gjør jobben min enklere. Allikevel fører all informasjonen til forvirring, i så stor grad at hvis jeg er på turné med Zedd i en periode, og så drar på turné med en annen DJ eller tar bilder på festivaler i noen måneder før jeg drar tilbake på turné med Zedd, må jeg lære noen sanger på nytt og lære når pyroeffektene tas i bruk.

Noen vil si at du har verdens beste jobb. Du får lønn for å reise til festivaler over hele verden og ta bilder av noen av verdens beste DJ-er, men det må være krevende å reise til så mange festivaler. Er det noen ulemper man kanskje ikke ser utenfra?

Det er noen ulemper. Døgnrytmen blir ødelagt av all reisingen og jetlag. Jeg reiser ofte videre til en ny tidssone før jeg finner døgnrytmen der jeg er. DJ-er har det også ofte travelt. Noen ganger må vi fly videre til neste konsert like etter den forrige for å rekke den, så det er vanlig å bare få noen få timers søvn mellom hver jobb. Et år reiste jeg i seks uker gjennom åtte land på fire kontinenter. Jeg var utslitt da jeg kom hjem. Når jeg kommer hjem fra en stor internasjonal turné, trenger jeg vanligvis litt fri for å komme tilbake til normal form.

Sikkerhetspersonalet er en av de største stressfaktorene på festivaler. Selv om jeg har riktig akkreditering eller armbånd, kan uvitende vakter stikke kjepper i hjulene og hindre meg i å gjøre jobben min. Noen ganger snakker vaktene med meg om 15-minuttersregelen*, selv om det er tydelig at jeg jobber for festivalen eller artisten, og minuttene er dyrebare i denne bransjen. Jeg ser på hver konsert som en nedtelling, så hvis jeg blir distrahert av vaktene, kan jeg gå glipp av episke bildemuligheter.

(*Tiden en vanlig fotograf får ta bilder av en artist på scenen under en konsert.)

Du har vært i bransjen en stund nå. Hvilken endring har hatt størst betydning for fotografering siden du begynte?

Den teknologiske utviklingen har vært fantastisk. Jeg gleder meg til hvert fjerde år når neste EOS-1D X-utgave blir utgitt, og jeg får se hvilke fordeler jeg får fra den, og hvilke nye objektiver jeg kan oppgradere til (og til når teknologien har utviklet seg så langt at to objektiver kan erstattes av ett som dekker begges funksjoner). Nyere kameraer og objektiver som fungerer bedre i lite lys, gjør at jobben min stadig blir enklere!

Noe annet som er mer skuffende, er folk som forsøker å komme seg inn i bransjen av feil grunner eller på feil måte.

Nå som speilreflekskameraer er mer tilgjengelige og alle kan kjøpe dem, kan noen helt enkelt kjøpe et kamera og prøve å få ta bilder gratis. Jeg kjenner mange fotografer som dessverre må betale for reise og opphold selv, slik at de bare går i null. De mener det er verdt det for å få et navn. Noen reiser til og med på turné med DJ-er gratis, bare for å feste. Selv er jeg heldig som arbeider med mange DJ-er og festivaler. De setter pris på kvaliteten og profesjonaliteten jeg leverer, og de gir meg oppdrag regelmessig.

Nå virker det som at alle som har en telefon, tror de er fotograf. Det forekommer nok oftest i klubber der alle tar selfier og bilder av artistene. Hvordan får du bildene dine til å skille seg ut?

Jeg har lagt merke til at mange bruker høy ISO. Noen fotografer skrur bare opp ISO-en til ekstremt høyt støynivå og tar bilder i Auto når det ikke trengs, selv i dagslys. Jeg har sett noen bilder der motivet er lyst nok til å ta bilder med 800–1600 ISO med lite støy, men det blir så mye støy at det ser ut som at det snør, selv om støyreduksjon er aktivert.

Jeg har som mål å ta bilder som ser like bra ut i full størrelse som i lite format. En av de nåværende trendene er å bare få bildet til å være godt nok i de små formatene som brukes i sosiale medier, men når bildet vises i full størrelse, er det uklart, ufokusert og fullt av støy. Fokus er nøkkelen for bilder med høy oppløsning. Du kan prøve å slippe unna med det når bildet er lite, men hvis fokus ikke er skarpt og på rett sted, sletter jeg bildet uansett hvor “fint” det er.

© Drew Ressler

Hva annet jobber du med nå? Har du noen flere prosjekter?

Nå gjør jeg stadig flere fotojobber, og jeg tar sakte, men sikkert flere bilder i nyhetsformat, i stedet for å bare ta bilder i fotojournalistisk stil.

Jeg har også et samarbeidsprosjekt med fotoklær på http://apparel.rukes.com. Der tar jeg bilder fra konserter og annet som blir brukt på hettegensere/skjorter/tepper. De selger veldig godt, og jeg ser stadig flere som går med dem hver gang jeg drar på festival. Jeg så til og med noen på Ultra Europe i Kroatia som gikk med en av singletene!

Jeg får det mer travelt hvert år, så jeg må stadig utsette det jeg ønsker å gjøre. Jeg har lyst til å jobbe mer med rock/pop. Jeg har også planer om å lage en fotobok, men jeg har ingen anelse om når den blir klar. Kanskje når jeg feirer 20 år som fotograf?

Hva er den beste historien bak et bilde du har tatt?

Det finnes mange flotte bilder med syke historier. Et av favorittbildene mine er fra Stereosonic for et par siden. Jeg tok bilder av Tiesto mens han spilte. Han snudde seg og ga meg hodetelefonene som en spøk, for at jeg skal ta dem på og late som at jeg var DJ. Jeg fortsatte å ta bilder, og et av dem ble ikonisk.

Et annet er av en stor Hello Kitty som knuser et glassvindu med knyttneven. Jeg var på Deadmau5-turné sammen med Tommy Lee, og alle bestemte seg for å ta på seg tegneseriekostymer og gå ut blant publikum før hver konsert, og ingen visste hva som foregikk. Jeg satt i en campingvogn bak sceneområdet og redigerte bilder, og Deadmau5 i Hello Kitty-drakten skulle til å banke på glassruten for å få oppmerksomheten min. Drakten var ganske solid, så banket ble til et superheltslag som gikk rett gjennom vinduet. Jeg fikk ham til å gjenskape slaget etterpå.

Du kan se andre tilfeldige hendelser på webområdet mitt. En god ting jeg gjør, er at gallerier med alle bildene jeg har tatt, ligger ute på nettet. Slik kan folk gå tilbake til pek-og-knips-tiden i 2004 og se på bildene jeg tok på den tiden. Det er en annen grunn til at jeg vil lage en bok. Jeg har så mange historier å fortelle bak så mange bilder.

Du er selvlært. Hvilke råd ønsker du å gi til nye fotografer?

Prøv å ta bildene slik du ser dem. Ikke prøv å etterligne andre fotografer. Fokuser på arbeidet ditt.

Husk også å ikke jobbe gratis når du har vist at du kan ta gode bilder. Arbeidet ditt er kunst, og du fortjener å få betalt for det.

© Drew Ressler

Favorittband/-musiker/-DJ?

Hybrid, en britisk DJ-gruppe. Jeg elsker så å si alle sanger og remixer de har gitt ut. De var en av årsakene til at jeg begynte å like EDM, og de oppmuntret meg til å bli fotograf (Mike Truman sa at jeg hadde et godt øye for bilder da jeg begynte).

De fleste drar på nattklubber og festivaler for å slappe av og feste. Hva gjør du for å stresse ned?

Jeg ser på TV/film, spiller TV-spill, leser bøker og går ut for å spise god mat.

Hvilket utstyr i vesken din er viktigst?

I tillegg til kameraet og objektiver/blits må jeg alltid ha dette i vesken:

  • Spesiallagede ørepropper. Jeg bruker dem alltid. Det er viktig å ta vare på hørselen!
  • Oppladbar lommelykt med høy lysstyrke. Den trengs når jeg skal finne frem på mørke festivaler og arrangementer (og er nyttig hvis jeg mister objektivdekselet).
  • Rengjøringsutstyr, som en støvblåser, vattpinner, kluter osv.
  • Flere kontakter, som en USB-C-kortleser og en USB-C-kabel for å koble direkte til kameraet mitt.
  • En god blitsspreder, selv om jeg vanligvis bare bruker blits til portrettbilder.
  • Karabinkrok. Den er alltid nyttig for å feste adgangskort.

Svarene er redigert for klarhet og rytme.


Drew Resslers utstyrsveske

KAMERAER:

Canon EOS-1D X Mark II

OBJEKTIVER OG BLITS

Canon EF 16-35mm f/2.8L III USM

Canon EF 24-70mm f/2.8L II USM

Canon EF 85mm f/1.2L II USM

Canon EF 40mm f/2.8 STM

Canon EF 35mm f/1.4L II USM

Canon EF 70-200mm f/2.8L IS II USM

Canon TS-E 90mm f/2.8 tilt-and-shift

Canon Extender EF 2x III

Canon Speedlite 600EX-RT-BLITS



Intervju: Skrevet av Martin Fleming