I Cape Town prøver de å bygge bro over raseskillelinjene med rap og poesi
Av Joe Penney
Cape Town er en by omgitt av havet og delt i to av det nakne fjellet Table Mountain, eller Taffelberget. Byens utrolige naturskjønnhet står i motsetning til hundrevis av år med slaveri og raseundertrykkelse.
Nå prøver en generasjon av kunstnere, musikere, poeter og filmskapere å overvinne denne arven. I Sør-Afrika, et land med 11 offisielle språk, er det ikke bare hva de sier som er viktig, men hvordan de sier det.
Quintin Goliath, som går under kunstnernavnet Jitsvinger, eller «The Dope One», er en rapper av blandet etnisk opprinnelse fra Cape Town. Han rapper på afrikaans, et språk som snakkes av sju millioner sørafrikanere og er avledet fra nederlandsk og har elementer i seg fra malaysisk, portugisisk, engelsk, xhosa, kinesisk og khoi.
Goliath rapper om emner som politikk, identitet og kjærlighet. Han sier at afrikaans er blitt mer populært, særlig blant unge.
«Afrikaans er blitt røffere og friere de siste femten årene», sier han. I nabolaget Kimberley kan opptil seks forskjellige språk bli brukt i samme setning, legger han til.
«Dette gjør at min måte å snakke på kan nå den bredere felles bevisstheten, og det er der fremtiden ligger for afrikaans: inkludering og aksept av andres måter å uttrykke seg på.»
Noen ser på fremtiden for afrikaans som lovende, men språkets historie er omdiskutert. Afrikaans utviklet seg i Cape Town-regionen blant slaver fra Vest-Afrika, de innfødte Khoi- og San-stammene og Indonesia – de tilpasset det nederlandske språket som ble snakket av slaveeierne og nybyggerne, til et felles språk.
Ifølge South Africa Race Relations Institute utgjør hvite sørafrikanere i dag bare rundt 40 prosent av dem som snakker afrikaans hjemme.
«I dag snakker mange fortsatt om det "hvite" afrikaans-språket som vakkert, rent og riktig, men ser på sin egen versjon som en negativ eller lavere form – dette gjenspeiler et internalisert egenhat som er en arv fra slaveriet, kolonialismen og apartheid», sier Goliath.
«Det er stort behov for fornyelse i det større afrikaans-fellesskapet», sier han.
Cape Town-poeten Jetro Louw bruker også afrikaans. Han er etterkommer av slaver fra Khoisan-folket og fra Mosambik, og han inkluderer urfolkhistorier og -myter fra Cape Town i poesien sin. Han spiller på en strengebue som tradisjonelt brukes til poesi, musikk og kommunikasjon.
«Jeg prøver å popularisere førstenasjonskulturen og dens symboler, for eksempel buen, i den offentlige sfæren», sier han.
Etter zulu, xhosa og afrikaans er engelsk er det fjerde mest utbredte språket i Sør-Afrika, men språket har en langt mer innflytelsesrik rolle i det offentlige.
Bheki Pilot Biller er en 24 år gammel filmstudent fra Limpopo som snakker zulu og engelsk. Han velger å bruke engelsk i arbeidet sitt, der han fokuserer på sosiale problemer.
Pilot sier at Cape Town fortsatt er rasemessig oppdelt, og at han har opplevd jobbdiskriminering fordi han ikke snakker afrikaans.
«Jeg synes det er forferdelig hvis du må ha en bestemt hudfarge for å få jobb. Det finnes noen stillinger der de spesifiserer at du må kunne lese og skrive afrikaans flytende. Hva slags jobb er det?»
Det virker som det er mange som tar til orde for et inkluderende Sør-Afrika i alle folkegrupper i Cape Town. Den velkjente rockemusikeren Jeremy de Tolly, som er hvit, kommer fra Cape Town og har engelsk som morsmål, sa nylig på en konsert at landets hvite befolkning bør dele sin velstand med resten av sørafrikanerne.