Margarita Sheremet og «Moments»

Hvor det hele begynte

Jeg er opprinnelig fra Russland. Jeg flyttet til Sverige med familien da jeg var seks år, og jeg har alltid vært interessert i å skape ting, i likhet med resten av familien. Moren min liker å sy klær, faren min var fotograf, og søsteren min er grafisk designer.

Da YouTube var nytt og spennende, begynte vennene mine og jeg å lage kortfilmer. Jeg begynte å utvikle et kreativt øye ved å skape morsomme og rare øyeblikk. Vi filmet alt med et digitalkamera og redigerte i Windows Movie Maker, som krasjet HELE TIDEN. Deretter kjøpte jeg det aller første Canon-kameraet mitt og innså at jeg ville bruke tiden min på å filme og fotografere. Jeg har studert ved en filmskole og jobber nå som frilansfotograf.

Jeg bestemte meg for å delta i 15 Second Film Festival etter at søsteren min fortalte meg om en konkurranse hvor man kunne vinne et Canon EOS R-kamera med et RF 24–105mm-objektiv. Jeg nølte til å begynne med, men etter litt mer press fra søsteren min bestemte jeg meg for å prøve. Utfordringen ved å skape en historie på 15 sekunder føltes både forlokkende og vanskelig på samme tid.

«Moments»

Jeg fyller 25 år i år og har oppdaget at enkelte ting kan være som en åpenbaring. Temaet for vinnervideoen min, «Moments», er inspirert av følgende Virginia Woolf-sitat: «I belong to quick, futile moments of intense feeling. Yes, I belong to moments. Not to people.» Første gangen jeg leste det, kjente jeg umiddelbart igjen følelsen, og sitatet festet seg hos meg.

Jeg var dessuten nylig i California, noe som gjorde stort inntrykk på meg. Jeg fikk lyst til å skape noe som kunne representere hvordan det hele føltes. 15 sekunder er kort tid, men California var raskt, intenst og over før det engang hadde begynt. Akkurat som videoen min, «Moments».

Kreativitet

Den kreative prosessen min varierer avhengig av hva jeg gjør. Jeg lar vanligvis fotografiet tale for seg selv, men jeg justerer alltid belysningen og komposisjonen. Noen ganger fungerer ikke et bilde i svart-hvitt, selv om det var den opprinnelige planen min. Når jeg spiller inn videofilmer, vet jeg nesten alltid hvordan jeg vil at de skal se ut. Jeg synes at fotografering som kunstform er friere. For å lage en kortfilm eller dokumentar må det mer research og planlegging til: farger, bevegelser, komposisjon og hvor neste klipp skal være.

Den kreative prosessen min er som en tom ramme. Jeg får skape noe fra bunnen av. For meg er «hvordan» og «hvorfor» det viktigste. Jeg blir inspirert av å gjøre vanlige ting vakre. Selv de minste ting kan være vakre. Jeg vet at en søppeldunk kan se vakker ut hvis den filmes fra riktig vinkel og i riktig lys.

Canon

Det første kameraet mitt var fra Canon, og moren min har alltid brukt et Canon-filmkamera. Jeg synes menyene er lette å jobbe med og har aldri hatt problemer med å forstå et Canon-kamera. Jeg bruker fortsatt det første Canon-kameraet mitt, EOS M.

Det som imponerer meg mest i det nye Canon EOS R, er kvaliteten. Jeg har aldri eid et kamera med fullformatssensor før. Det forbløffer meg for hvert bilde jeg tar, og jeg kommer neppe til å bli lei med det første. EOS R er utrolig raskt. Jeg har programmert noen knapper slik jeg vil ha dem, og det føles som om jeg bare sitter her og bytter ISO- og lukkerinnstilling i lysets hastighet.

Inspirasjon

Jeg er nok påvirket av barndommen min og det jeg har lært underveis. Jeg elsker musikk, filmer, bøker, mote, TV og mange andre ting. Mamma ga meg og søsteren min Lego-klosser da vi var små, og vi lærte å lese ganske raskt. Det kan være derfor vi begge har kreative yrker. Innen fotografering og filmkunst ser jeg opp til Janusz Kaminski, Hoyte van Hoytema og Annie Leibovitz. Portretter og mennesker taler til meg, men det gjør steder også. Jeg kunne aldri valgt bare én ting å jobbe med eller fotografere.

Hvert prosjekt jeg gjennomfører, gjør meg et par erfaringer rikere. Jeg er i mitt ess når jeg får lage kortfilmer og dreiebøker. Jeg elsker å drive med research og bruke tid på visuelle stiler, farger, objektiver, de tekniske aspektene av hvordan man får noe til å se ut på en viss måte. For meg handler fotografering om å vise det andre ikke ser, og å fortelle historier. Å kontrollere en scene 110 % og starte fra bunnen av. Å gjøre noe vakkert.

Fremtiden

Akkurat nå planlegger jeg en dokumentarkortfilm med bestevenninnen min, Julia Qvarnström, som regissør. Vi søkte på produksjonsstøtten «Glöd» fra Svenska Filminstitutet, og ble valgt ut som ett av ti team til å motta støtte! Prosjektet handler om svenske minoritetsspråk, og vi setter fokus på finsk. Filmen vår har premiere under Almedalsveckan senere i år.

Karrieremessig ønsker jeg meg fulltidsjobb som fotograf og filmfotograf. Jeg ville aldri valgt bare én av dem, siden historiefortelling ikke er begrenset til én kunstform. Jeg håper dette er begynnelsen på et langt samarbeid med Canon der vi kan åpne en ny og større dør til bevegelige bilder, og selvsagt også til stillfotografering.