Digitalt til analogt: Hvordan utskrifter ga en ekstra dimensjon på Katie Edwards' helt spesielle reisefotografier

Fotograf og influenser Katie Edwards har en uvanlig vri på reisefotografering: Hun spesialiserer seg på å fotografere verden gjennom togvinduer. Hun har reist tusenvis av kilometer over hele Europa og USA, tatt hundretusenvis av bilder og delt noen av de beste av dem både på kontoene sine på internett og i trykt form på utstillinger.

Nylig tok hun en kompakt Canon-fotoskriver med seg på en togreise, slik at hun kunne skrive ut og dele bildene på stedet. Med SELPHY Photo Layout-appen på smarttelefonen, som gjorde det mulig for henne å overføre bilder fra kameraet og skrive dem ut trådløst på den bærbare skriveren, kunne hun ta med seg et kompakt mini-fotostudio hvor hun enn reiste. Ideen var at når bildene hennes fanger opp flyktige øyeblikk, så vil utskriftene ta vare på dem og føre dem tilbake til den fysiske verden – små håndgripelige fragmenter av en delt opplevelse. Med tiden viste prosjektet seg å skape forbindelser på en måte Katie ikke hadde forventet. Hør hva som skjedde.

Det hele begynte for noen år siden. Katie var allerede profesjonell fotograf og tok tilfeldigvis toget for å reise og ta bilder rundt om i Storbritannia. Da hadde hun naturligvis med seg kameraet, og dermed ble den uvanlige lidenskapen hennes til. «Etter ca. seks måneder», forteller hun, «begynte jeg å dra på egne ekspedisjoner der jeg jobbet gjennom togvinduene. Jeg begynte med en liten tur til Nederland fordi jeg ville fotografere tulipanene fra togvinduet. Så vokste det seg større.

«Jeg begynte å ta lange togreiser i Europa da jeg var i et langdistanseforhold med han som nå er ektemannen min – han var i Tyskland og jeg i Storbritannia. Nå har vi utvidet reisingen til resten av Europa, og vi reiser sammen.»

For ikke lenge siden fullførte Katie en tur på 16 000 km rundt om i USA med Amtrak, noe som resulterte i en utstilling av utskrifter i et galleri i London. I april 2026 sponset Interrail en utstilling av bilder hun har tatt gjennom togvinduet av blomstringen i Nederland, vist fram på Utrecht sentralstasjon.

«I begynnelsen handlet det for meg veldig mye om bare å ta et enkeltbilde og dokumentere et improvisert øyeblikk», forklarer Katie. «Noen ganger er det et landskap, men egentlig handler det mer om de usannsynlige detaljene du klarer å fange opp i høy hastighet.

«På en reise fra Beograd til Sarajevo nylig fikk jeg tatt bilde av en jente akkurat idet hun hoppet på en trampoline – hun er bokstavelig talt oppe i lufta, hun vinker, og hun er helt i utkanten av rammen. Jeg har gått forbi hundrevis av bakhager og trampoliner, og dette var på ønskelisten min over ting jeg virkelig ønsket å få til. Det ga meg en fantastisk glede. Noen av de største gledene jeg har, er når jeg klarer å få med noe veldig usannsynlig gjennom togvinduet. Og det er nesten mer tilfredsstillende når noe er helt i utkanten av bildet, fordi det nesten ikke ble noe av det.»

Og det ender ikke der. «Jeg oppdaget at toget fungerer som den perfekte kameravognen – når du tar bilder i seriemodus og så setter alle vinduene sammen, ender du opp med enorme, lineære panoramabilder. Det var ikke planen, men det gjorde meg veldig entusiastisk.»

Så begynte hun å sette sammen bildesekvenser og rett og slett å lage stop-motion-filmer. «Først var det bare fordi jeg ønsket å finne en måte å dele dem på internett på og gi dem litt større rekkevidde. Men jeg tror at det nesten handler like mye om å lage film som å fotografere.»

Katie forteller at det har ført til overraskelser at hun deler arbeidet sitt med andre. «Noen ganger har folk jeg har fotografert gjennom vinduet, gjenkjent seg selv på bildene, og så tatt kontakt med meg. Det har vært surrealistisk å knytte seg til nye mennesker bare fordi jeg helt tilfeldig fotograferte dem fra et tog i fart.»

Katie sier at denne tilknytningen til mennesker nå er blitt viktig for henne. Dette var en av grunnene til at hun ønsket å sette opp en utstilling på Utrecht sentralstasjon. «Jeg tenkte det ville være spennende å møte mennesker som nettopp hadde kommet ut av ruten jeg hadde fotografert.» For å utvide dette samfunnsaspektet har hun også opprettet Rail Mail Club, hvor hun hver måned sender abonnentene et postkort av et bilde tatt gjennom togvinduet og et brev som forteller historien bak bildet.

For Katie er det avgjørende at utskriftene gjør bildet håndgripelig. «Internett er glimrende på så mange måter, men jeg føler sterkt for den fysiske samhandlingen. Selv om jeg ikke bokstavelig talt møter et menneske, blir det en slags fysisk utveksling ut av det.»

Dette var Katies hensikt med dette utskriftsprosjektet. Hun tenkte å skrive ut bildene mens hun var på toget og la utskriftene ligge igjen i vognen der bildene ble tatt. På baksiden av hver utskrift inviterte hun så den som endte opp med finne den, til å skrive noe om sin egen reise eller ganske enkelt hva han eller hun følte i det øyeblikket. På denne måten ville utskriftene bli en utveksling mellom anonyme reisende – en som fanger opp et flyktig øyeblikk og gjør det til noe håndfast, og en annen som responderer på dette. I stedet for et heldigitalt bilde som noen kommenterer på internett, kan den fysiske utskriften på et konkret sted endre måten folk forholder seg til det på.

«Jeg elsker ting som dette – å gjemme ting på et sted og samhandle med folk», forklarer Katie. Hun forteller også at hun på jernbanestasjonen i hver større by hun besøker. har gjemt et lite gummistempel med en unik kode. Følgerne hennes på sosiale medier inviteres til å ta med seg egne stempelputer og papir og lage et avtrykk. Når de har fått ti slike, sender hun dem en gratis plakat. Skattejakten har skapt respons «overalt», sier hun – «fra Ankara helt opp til Stockholm».

Katie tenkte i samme bane til dette utskriftsprosjektet, og hun tok en Canon SELPHY CP1500-kompaktskriver med seg på toget. Denne bærbare fotoskriveren var ideell for oppgaven. Den bruker en utskriftsteknologi med fargesublimering for å produsere livfulle fargeutskrifter i laboratoriekvalitet uten å bruke separate blekkpatroner. Utskriftene er helt tørre og kan håndteres rett ut av skriveren, og de er bestandige mot vann, riper og fingeravtrykk.

Det var veldig enkelt å skrive ut. SELPHY CP1500 har en rekke tilkoblingsmuligheter, inkludert USB-C for tilkobling til datamaskiner, kameraer og USB-stasjoner og dessuten en innebygd kortleser, slik at man kan sette SD-kortet rett inn i skriveren. Katie valgte å skrive ut trådløst ved hjelp av SELPHY Photo Layout-appen på smarttelefonen sin.

Appen gjør det mulig å tilpasse bildene før man skriver ut, legge til tekst, kantlinjer og kreative effekter, for eksempel stempler. Man kan også velge blant en rekke ulike maler for ett eller flere fotoer. Katie valgte å skrive ut bildene sine uten forbedringer, i den største postkortstørrelsen. «Jeg bestemte meg for ikke å legge til effekter, bildetekster eller merker», forklarer hun – «jeg ville at det skulle føles mer personlig, og så ønsket jeg å få folk til å skrive svar på baksiden for hånd.»

Det var særlig ett alternativ i appen som appellerte til Katie: At man kan legge til en QR-kode og opprette en lenke som seerne kan skanne for å gå til en nettside eller side på sosiale medier. «Det hadde vært gøy å skrive ut med en QR-kode og bare se hva som skjer når noen finner bildet. Det var faktisk den første ideen jeg kom på – jeg ville legge igjen utskriftene og bare se hvilken forbindelse folk fikk med dem.»

Katie la igjen noen utskrifter i postkortstørrelse på togsetene, og folk la igjen håndskrevne svar på baksiden av dem. Men så begynte det å skje noe mer: Det Katie gjorde, brøt isen og utløste samtaler med de andre reisende. «Det er litt rart i seg selv å stå og ta bilder på et tog. Men når du i tillegg har med en skriver på toget og begynner å skrive ut ... Vel, folk ble nysgjerrige.

«Alle er på toget av en grunn, enten det er jobbpendling eller en spennende reise. Dette var definitivt noe som åpnet for mange prater.»

En rød tråd i Katies arbeid er å knytte personlig kontakt gjennom felles erfaringer. Uansett hvordan hun deler bildene fra togvinduet sitt, sier hun: «Det er alltid mange som skriver og sier: 'Å, det var den veien jeg gikk til skolen hver dag' eller 'det er gården til faren min'. Det er fantastisk å dele disse bildene og så få andres historier om hva det lille rommet i bildet betyr for dem.»

Men dette prosjektet ga også en helt ny dimensjon. Med SELPHY CP1500 kunne hun skrive ut bildene sine mens hun var om bord i toget, og det så raskt og enkelt at prosessen føltes overraskende umiddelbar ut, sier hun. «Det er fantastisk å kunne holde utsikten fra et vindu i hånden mens man fortsatt er om bord i toget som suser gjennom landskapet.» Dette fikk andre reisende til å respondere umiddelbart.

Utskriftene fra SELPHY CP1500 er holdbare og påskrivbare, noe som gjør dem til ideelle suvenirer, sier Katie. Men for henne «handler det definitivt mer om samhandlingen. Det handler definitivt mye mindre om å lage utklippsbøker eller en reiseskildring og sånne ting.»

Ettersom utskriftene er så håndgripelige og umiddelbare, «er det på noen måter som om de fører verden der ute rett inn i toget på en måte som ellers ikke ville ha vært mulig. Så dette kom til å handle mindre om utskriftene eller de flyktige øyeblikkene utenfor toget og mer om sammenhengene på innsiden av det. Jeg er glad for at det ga seg et slikt utslag.»


Skrevet av Alex Summersby