Tips til månefotografering: Hvordan du tar utenomjordiske bilder av nattehimmelen

Månen har alltid vært et fengslende motiv for fotografer over hele verden, spesielt når det er noe så sjeldent som en supermåne eller blodmåne. Det kan imidlertid være vanskelig å yte den rettferdighet. Det kan være utfordrende å fotografere et lyst motiv som er svært langt borte i svakt lys, samt å ramme inn og fokusere med lange brennvidder. Med det riktige utstyret og riktige eksponeringsinnstillinger, pluss nøye planlegging før du drar ut, kan du ta utrolig detaljerte månebilder og stemningsfulle bilder av månelandskapet. Her deler vi all informasjonen du trenger for å fotografere månen, med ekspertråd om innstillinger og utstyr i tillegg til tips om hvordan du tar de beste månebildene, fra stjernefotografen Mara Leite.

Månens bruker 27,322 dager på banen rundt jorda. Denne syklusen er delt inn i faser: nymåne, økende halvmåne, første kvarter, økende siste kvarter, fullmåne, minkende siste kvarter, siste kvarter, nemåne og nymåne igjen. I tillegg til at hver fase gir deg et nytt perspektiv på månen, påvirker de også lysforholdene, fra kraftig lysende fullmåne til nymånen som knapt synes.

Noen punkter i månekalenderen er virkelig spesielle. Når månen er nærmere jorda og dette sammenfaller med fullmåne – tidspunktet i måneden da sola, månen og jorda er på linje – får vi se en forstørret fullmåne eller supermåne. Blodmåne – når en vanlig supermåne sammenfaller med total måneformørkelse – er enda sjeldnere. Dette betyr at jorden blokkerer alt direkte sollys slik at det ikke når månen, og bare det brutte lyset fra jordens atmosfære vedvarer, noe som gir månen en svak blodrød farge.

Månefotografering er ikke bare en artig test av kameraferdighetene dine, det gir deg også fascinerende innsikt i jordens bevegelser og satellitt. Vi vet nøyaktig hvor månen vil stige opp, hvor den vil bevege seg over himmelen, og hvor den vil gå ned hver eneste natt i mange år fremover. Det finnes mange nyttige telefonapper som kan hjelpe deg med å planlegge nøyaktige vinkler. En fullmåne vil grovt sett dukke opp direkte overfor solnedgangen.

Husk å vurdere tid på dagen. Månen er kanskje mest imponerende når den først dukker opp i horisonten – dette kalles «måneoppgang». Hvis du tar bilder av en supermåne, kan dette punktet være spesielt virkningsfullt. Lyset må bevege seg sidelengs gjennom jordens atmosfære, noe som gir månen en varm, rødaktig farge. Dette er også det øyeblikket månen ser størst ut, selv om dette er en illusjon – størrelsen forblir den samme hele natten, men krummingen til atmosfæren fungerer som et forstørrelsesglass.

Det er også viktig å sjekke værmeldingen før du drar ut. Klarvær gir best mulig sikt. Velg steder som gir deg god oversikt over hva som skjer, og som er visuelt interessante, for eksempel en spennende byhorisont, men pass på at det er minimalt med forstyrrelser. Sørg for at utstyret er klart til bruk. Det betyr fulladet og at alt er med. Månen beveger seg raskt, så du har ikke lyst til å dra hjem for å hente noe du har glemt, for da går du glipp av noe!

Programmer for automatisk eksponering fungerer kanskje ikke konsekvent når du fotograferer månen, så det er best å bruke manuell eksponering. Intensiteten til sollyset som treffer månen, er i hovedsak stabil, så det finnes en enkel eksponeringsregel vi kan bruke som utgangspunkt – «looney 11»-regelen. Still inn blenderåpningen på f/11, og tilpass lukkerhastigheten til den inverse ISO-verdien. Ved ISO 100 er lukkerhastigheten 1/100 sek., ved ISO 200 er lukkerhastigheten 1/200 sek. og så videre. Denne regelen er imidlertid ikke absolutt – du kan variere lukkerhastigheten og blenderåpningen rundt disse verdiene til bildet ser riktig ut.

Et langt objektiv er et must for nærbilder av månen, men som nybegynner trenger du ikke å tenke for mye på det. Du trenger ikke et lyssterkt og dyrt objektiv. Månen er nemlig så lys at du ikke trenger de største blenderåpningene til objektiver av ypperste klasse. Til og med en standardzoom, for eksempel Canon RF 24-105mm F4-7.1 IS STM eller RF-S 18-150mm F3.5-6.3 IS STM, kan fungere – du får kanskje ikke fylt opp hele rammen, men du kan alltids beskjære bildet senere. Det er her EOS R-systemkameraer med høy oppløsning viser hva de er verdt. Fullformatkameraet Canon EOS R8 gir deg sylskarp klarhet selv ved svakt lys, og APS-C-sensorene på Canon EOS R10 og EOS R50 gir objektivene et smalere synsfelt, noe som gir ekstra rekkevidde fra bredere objektiver.

Selv om en fullmåne er fortryllende, er dette kanskje ikke det beste tidspunktet å fotografere månen på hvis du ønsker å få med overflatedetaljer, for eksempel krater. På samme måte som den innebygde blitsen på et kamera lyser opp et ansikt, vil det frontale sollyset under en fullmåne eliminere en stor del av skyggene. På andre tidspunkter i måneden kommer sollyset mer fra siden, og dette skaper lyspunktene og skyggene du trenger for å få frem konturene og detaljene i månelandskapet. Et bra objektiv for nærbilder er RF 100-400mm F5.6-8 IS USM, som kombinerer lang telezoom med bildestabilisering. Og hvis du virkelig vil fylle rammen, kan du velge et veldig langt objektiv, for eksempel RF 600mm F11 IS STM. En blenderåpning på f/11 er perfekt for månefotografering, ettersom det passer med «looney 11»-eksponeringsregelen. Hvis du vil utvide rekkevidden til objektivene, kan det være nyttig å bruke objektivforlengere som Extender RF 1.4x og Extender RF 2x.

Vær kreativ og eksperimenter med et bredere objektiv, for eksempel Canon RF 14-35mm F4L IS USM. Dette gjør at du kan inkludere månen i et eksisterende landskap. Selv om månen ofte er fengslende i seg selv, kan det å inkludere kjente landemerker eller en bestemt byhorisont gi kontekst og gjøre det mulig å lage interessante komposisjoner. Det gjør det også mulig å eksperimentere med skaleringen for å få en kraftig effekt.

Ta månefotograferingen din til neste nivå med ytterligere tips og inspirasjon fra den profesjonelle fotografen Andrew Fusek Peters*.


Skrevet av James Paterson, Phil Hall og Rachel Segal Hamilton

*Bare tilgjengelig på utvalgte språk.