APS-C versus fullformat – forskjeller

Akkurat som Canons speilrefleksserie, omfatter nå serien av speilløse EOS R-systemkameraer både APS-C- og fullformatskameraer, med APS-C EOS R10 og EOS R7 i tillegg til fullformatsmodeller som EOS RP, EOS R6, EOS R5 og EOS R3.

Hovedforskjellen på APS-C og fullformat er den fysiske størrelsen på bildesensoren – fullformatsensorer er større enn APS-C-sensorer – og andre forskjeller på de to kameratypene er et resultat av dette. Som med de fleste ting, er ikke større nødvendigvis bedre, og begge formatene har sine fordeler.

Det aktive området på Canons APS-C-formatsbildesensorer er 22,2 x 14,8 mm, tett opp mot et bilde tatt med tradisjonell film i APS-C-format.

APS-formatet (Advanced Photo System) ble opprinnelig lansert i 1996 som en ny type filmkassett. På de fleste filmkameraer på den tiden kunne du også velge ulike sideforhold for fotografering, inkludert C (klassisk) med samme 3 : 2-sideforhold som tradisjonelle 35 mm filmkameraer, H (høy oppløsning) med 16 x 9-sideforhold (widescreen) og P (panorama) 3 : 1.

APS-C tilsvarer også Super 35-videoformatet og ble en populær bildesensorstørrelse for både digitale Canon EOS-speilreflekskameraer og speilløse systemkameraer i EOS M-serien.

Canons fullformat bildesensorer har et aktivt overflateområde på 36 x 24 mm, samme størrelse som et bilde på 35 mm film.

Filmformatet på 35 mm kan dateres til 1889, da det ble lansert som standardbredden for film til filmopptak. Formatet ble raskt standarden for stillbildefotografering, og ble overført til digitale fullformatskameraer som Canons fullformats EOS-speilreflekskameraer, og speilløse EOS R-systemkameraer.

Både APS-C-sensorer og fullformatsensorer gir bilder med standardsideforhold 3 : 2, og APS-C-sensorer kan ha samme antall megapiksler som fullformatsensorer. En fullformatsbildesensor er imidlertid diagonalt ca. 63 % eller 1,6 ganger større enn en bildesensor i APS-C-format.

Den fysiske størrelsesforskjellen på de to sensortypene bestemmer hva kameraet «ser». Alle objektiver produserer et sirkulært bilde, noe som betyr at et fullformatskompatibelt objektiv må ha en stor nok omkrets til at bildet overlapper hjørnene på en rektangulær fullformatsbildesensor. Hvis du bruker samme objektiv på et APS-C-formatskamera, vil den mindre bildesensoren bruke et mindre område i midten av den samme bildesirkelen. Det betyr at bildet beskjæres sammenlignet med bildet på en fullformatssensor.

Siden APS-C-sensorene i Canon-kameraer diagonalt er 1,6 ganger mindre enn sensorene i Canons fullformatskameraer, er beskjæringsfaktoren 1,6 x. Det betyr at når du fotograferer med et 50 mm standardobjektiv på et APS-C-kamera, får du det samme synsfeltet som når du fotograferer med et 80 mm teleobjektiv på et fullformatskamera (50 x 1,6 = 80). På samme måte gir et 100 mm fullformatsobjektiv på et APS-C-kamera det samme synsfeltet som et 160 mm objektiv på et fullformatskamera. Dette er grunnen til at beskjæringsfaktor noen ganger kalles «brennviddemultiplikator», den informerer deg om den effektive brennvidden til objektivet du bruker.

Hvis du vil regne ut dette når bruker et RF-, EF-, RF-S-, EF-S- eller EF-M-objektiv på et APS-C-kamera, kan du bruke kalkulatoren for effektiv brennvidde i den kostnadsfrie Canon Photo Companion-appen.

Beskjæringsfaktor gjelder for alle fullformatsobjektiver som brukes på APS-C-formatskameraer, inkludert EF- og RF-objektiver. EF-objektiver kan brukes på EOS R7- og EOS R10-kameraer med alle fatningsadapterne i EF-EOS R-serien.

Siden APS-C-sensorene er mindre, blir kameraene lettere og mer kompakte, noe som er ideelt for gate- og reisefotografering. Siden objektiver for APS-C-kameraer kan ha en mindre bildesirkel, kan de være mindre og lettere, og dermed også rimeligere.

Beskjæringsfaktoren til en APS-C-sensor gjør mindre eller fjerne motiver større i bildet, noe som i praksis gir alle objektiver 1,6 ganger større effektiv brennvidde. Dette kan være en stor fordel i sjangere som dyreliv-, action- og sportsfotografering. Hvis du bruker Canon EF 70-300mm f/4-5.6 IS II USM, et objektiv som gir høy ytelse til en rimelig pris, på et APS-C-kamera, får du en effektiv zoomrekkevidde på 112–480 mm, noe som ligger tett opp mot telefotorekkevidde. Det rimelige RF 100-400mm F5.6-8 IS USM-objektivet gir et effektivt brennviddeområde på 160–640 mm på et APS-C-kamera. Hvis du skal få samme rekkevidde på et fullformatskamera, må du ha et større, tyngre og dyrere objektiv.

Du kan beskjære bilder fra et fullformatskamera for å skape den samme effekten, men antallet megapiksler reduseres. Dermed blir bildene mindre, og derfor også mindre skarpe når de forstørres igjen. Når du fotograferer med et APS-C-formatskamera, slipper du også å beskjære bildene manuelt i redigeringsfasen.

Siden fullformatssensorer har et bredere synsfelt, er de ideelle for vidstrakte landskaper, svært bred innendørs arkitektur og stjernefotografering, samt for kreative effekter når du ønsker å overdrive perspektivet mellom forgrunnen og bakgrunnen.

Generelt sett kan fullformatskameraer gi smalere dybdeskarphet enn APS-C-kameraer, spesielt ved større blenderåpninger (lavere f-tall), noe som betyr at en mindre del av bildet er i skarp fokus, og mer av bakgrunnen er uskarp. Dette er ofte ideelt for stilleben- og portrettfotografering, og i alle andre situasjoner der du vil isolere hovedmotivet ved å gjøre bakgrunnen uskarp.

En annen fordel med fullformatssensorer er direkte knyttet til den store størrelsen. Enkelte elementer er like, men de individuelle lyssensorene eller lysreseptorene i en fullformatsbildesensor er fysisk større enn i en APS-C-sensor med samme antall megapiksler. Derfor kan de hente inn mer lys og fange inn mer informasjon med mindre bildestøy eller korning, spesielt når du bruker høye ISO-innstillinger i svakt lys. Dette er en stor fordel for portrett- og bryllupsfotografering innendørs, frihåndsfotografering i skumringen og fotografering av bylandskaper om kvelden, og når du trenger høy nok lukkerhastighet til å fryse bevegelser i svakt belyste motiver.

Fullformatskameraer omtales noen ganger som mer «profesjonelle» enn APS-C-kameraer, og de er i hvert fall som regel større, noe som gjør dem bedre egnet for bruk med store teleobjektiver. Siden du får større rekkevidde med et APS-C-kamera, trenger du imidlertid kanskje ikke et så stort teleobjektiv i utgangspunktet. APS-C er gjerne det beste valget for reise-, sports- og dyrelivfotografer som trenger rekkevidden til et telefotoobjektiv, men også bevegelsesfrihet.

Dyrelivsfotografen Dani Connor sa følgende etter å ha fotografert med Canon EOS R7 for første gang: «Det gir meg muligheten til å komme tett på motivene mine uten å måtte bruke et stort og tungt objektiv. Det er det perfekte kameraet for fuglefotografer siden fugler ofte er små og langt unna.»

Fullformatskameraer egner seg gjerne godt for fotografering av svært vidstrakte landskaper, men siden de har smalere dybdeskarphet, kan det være enklere å oppnå skarphet fra forgrunnen til bakgrunnen i et landskapsbildet med et APS-C-kamera. Selv om fullformatskameraer vanligvis gir grunnere dybdeskarphet, slik at modellen i et portrettbilde fremheves foran en vakker, uskarp bakgrunn, er det andre faktorer som spiller inn, for eksempel blenderåpning. APS-C EOS R10 og EOS R7 fungerer bra for portrettbilder med objektiver som det kompakte Canon RF 50mm F1.8 STM, som har en ideell effektiv brennvidde på 80 mm og en stor blenderåpning på f/1,8.

Alle Canon EOS R-systemkameraer, enten de er fullformatskameraer eller APS-C-formatskameraer, er speilløse systemkameraer med nøyaktig samme avanserte RF-objektivfatning. Det betyr at hvis du velger EOS R7 eller EOS R10, kan du bruke hele utvalget av enestående RF-objektiver. I tillegg til objektiver med banebrytende fokuseringsteknologi og optisk kvalitet, gir RF-fatningen langt høyere dataoverføringshastighet og større båndbredde mellom objektivet og kameraet, noe som gir avansert AI-drevet autofokus og sporing med utrolig hastighet og presisjon, nye nivåer av bildestabilisering, objektivoptimalisering i sanntid og mye mer.

Med lanseringen av EOS R7 og EOS R10 kommer det også nye RF-S-objektiver som er spesielt utformet for RF-kameraer med APS-C-sensorer. RF-S 18-45mm F4.5-6.3 IS STM-standardzoomen, med effektivt brennviddeområde på 29–72 mm tilsvarende et 35 mm objektiv, er relativt liten med et uttrekkbart design som bare veier 130 g. RF-S 18-150mm F3.5-6.3 IS STM gir enda større zoomerekkevidde – med et effektivt brennviddeområde på 29–240 mm tilsvarende et 35 mm objektiv – og veier likevel bare 310 g, noe som gjør det til et svært allsidig alt-i-ett-objektiv for fotografering i hverdagen og på reise.

Andre populære, fullformatskompatible RF-objektiver som er kompakte, lette og rimelige, inkluderer Canon RF 16mm F2.8 STM som, når det brukes med EOS R7- eller EOS R10-kameraet, gir en bred synsvinkel tilsvarende et 25,6 mm objektiv på et fullformatskamera. Canon RF 35mm F1.8 MACRO IS STM fungerer ypperlig som et standard fastobjektiv med en effektiv brennvidde på 56 mm på EOS R7 eller EOS R10, og har både optisk bildestabilisering og en makroforstørrelsesfaktor på 0,5 x. Canon RF 50mm F1.8 STM er et ypperlig objektiv for portrettbilder. Det har en effektiv brennvidde på 80 mm på et APS-C-kamera med rask f/1,8 blenderåpning for liten dybdeskarphet.

Du kan også bruke det store utvalget av EF- og EF-S-objektiver på EOS R7 og EOS R10 uten å redusere kvaliteten eller funksjonaliteten, takket være utvalget av EF-EOS R-fatningsadaptere.


Skrevet av Matthew Richards