Stjernefotografering: tips til fotografering av nattehimmelen og stjernene

Det kan være magisk å se på stjernene utendørs om natten. Takket være fremskritt innenfor kamerateknologi er det nå enklere enn noensinne å fotografere den fantastiske nattehimmelen.

Her utforsker vi hvordan stjernefotografering fungerer, utstyret du trenger for å fotografere om natten, inkludert intervallopptak og stjernesporbilder, samt de beste teknikkene og kamerainnstillingene for nattfotografering.

Ikke glem å sjekke værmeldingen før du drar. Nattehimmelen må være klar hvis du skal ta klare stjernebilder. Når det er sagt, kan litt skydekke gi stemningsfulle bilder av nattehimmelen, så vær kreativ og bruk været til din fordel. Følg med på vinden. Hvis skyene står noenlunde i ro, vil de ikke se så uskarpe ut når du bruker lang eksponering.

Ta med deg ekstra batterier og minnekort, en hodelykt og varme klær. Husk å ha batteriene i lommen. De tappes raskere når de er kalde.

For at bildene dine av nattehimmelen skal bli så gode som mulig, må du dra ut i naturen og bort fra all lysforurensning. Mange ressurser på internett, for eksempel kart over lysforurensning og Bortle-skalaen, kan brukes til å identifisere områder som egner seg for fotografering. Se etter et rolig sted uten kunstig belysning. Bybelysning er sterkere enn stjernene, og det samme er skinnet fra en fullmåne eller halvmåne. Sjekk derfor månekalenderen når du planlegger å fotografere stjernene.

Det beste tidspunktet for å fotografere Melkeveien på den nordlige halvkule er mellom mars og september, når den står høyest på himmelen. Prøv å ta bilder mellom midnatt og kl. 05:00, helst på netter med nymåne. Melkeveisesongen varer lengre på den sørlige halvkule, fra februar til slutten av oktober. Finn de nøyaktige tidspunktene for astronomiske hendelser på nettsteder eller i apper, slik at du kan planlegge hvor du skal stå og når du skal fotografere.

Når du skal ta bilder av stjernehimmelen, må du ta kontroll over kameraet. Velg manuelt program (M), og prøv de forskjellige innstillingene som er beskrevet nedenfor:

• Lukkerhastighet: Stjernene beveger seg samtidig med at jorda roterer, så hvis du vil fange inn nøyaktige lysprikker, må du angi en lukkerhastighet på mellom 6 og 20 sekunder. En lengre lukkerhastighet vil resultere i stjernespor.
• Blenderåpning: Du må også bruke en større blenderåpning (ideelt sett alt fra f/1.4 til f/2.8, men f/4 er greit hvis du ikke har tilgang til et lyssterkt objektiv). På denne måten kan du slippe så mye lys som mulig inn i kameraet mens du beholder en relativt kort eksponeringstid. Husk at en stor blenderåpning gir grunn dybdeskarphet, noe som igjen betyr at alt i den umiddelbare forgrunnen vil være ute av fokus.
• ISO: Den tredje faktoren som har innvirkning på eksponeringen i bildene dine, er ISO-innstillingen. Jo høyere ISO-tallet er, jo mer følsom blir sensoren for lys som kommer inn gjennom blenderåpningen. For høy verdi fører imidlertid til at bildene blir kornete. Finn en blenderåpning og lukkerhastighet du er fornøyd med, før du begynner å eksperimentere med ISO-innstillingene. Prøv en ISO-verdi på 1600 først, og juster derfra for å se hvordan dette påvirker resultatene.

Fotografering av nattehimmelen kan være en utfordring for autofokusfunksjonene på ethvert kamera. Det kan være lurt å bytte til manuell fokus ved å vippe AF/MF-bryteren på objektivrøret. Hvis objektivet ikke har denne bryteren, kan du velge MF i kameramenyen i stedet. Speilløse kameraer som Canon EOS R6 Mark III og EOS R8 gir en forstørret forhåndsvisning av motivet både i den elektroniske søkeren og på den bakre skjermen, noe som gir en svært nøyaktig manuell fokusering. En annen bonus er at lysstyrken på bildet i søkeren forsterkes automatisk.

Kameraer med mange megapiksler, for eksempel Canon EOS R5 Mark II, kan ha en enorm effekt på fotografering av nattehimmelen og sørger for at du kan bevare svært fine detaljer når du fotograferer stjernene. Dette kan sørge for at selv de minste, svakeste stjernene kommer tydelig frem, i stedet for å forsvinne helt. Dette detaljnivået er spesielt viktig hvis du vil skrive ut bildene dine av stjernehimmelen*.

Objektiver med stor blenderåpning egner seg alltid godt for stjernefotografering, og de trenger ikke å koste en formue. Canon RF 35mm F1.8 Macro IS STM er for eksempel et utmerket objektiv til stjernefotografering. Objektivet har et middels bredt synsfelt som fanger inn en stor bit av nattehimmelen, en stor blenderåpning som trekker inn mye lys og optisk bildestabilisering som gjør det mulig å fotografere uten stativ. For å ta enda mer vidstrakte bilder av Melkeveien er Canon RF 16mm F2.8 STM, Canon RF 24mm F1.8 MACRO IS STM eller det superslanke Canon RF 28mm F2.8 STM ideelle fordi de kombinerer et bredt synsfelt og en rask blenderåpning med en kompakt konstruksjon.

Hvis du foretrekker et fleksibelt zoomobjektiv, strekker Canon RF 24-105mm F4-7.1 IS STM seg fra et svært bredt synsfelt til telebrennvidde, noe som betyr at du kan bruke det til både portrettfotografering og dyrelivsfotografering. Det har også bildestabilisering, slik at du kan redusere lukkerhastigheten mens du fotograferer uten stativ. Canon RF 24-105mm F4L IS USM har profesjonell optikk fra L-serien og full forsegling mot vær og vind. Objektivet er dermed ypperlig for fotografer som ønsker enda høyere kvalitet ved denne brennvidden.

Canon RF 28-70mm F2L USM er et spektakulært zoomobjektiv for stjernefotografering med en veldig stor maksimal blenderåpning på f/2. Hvis du vil ha ekstra bredde i den bredeste enden, der et par millimeter kan utgjøre en stor forskjell, kan du prøve Canon RF 24-70mm F2.8L IS USM.

Canon RF 15-35mm F2.8L IS USM er et zoomobjektiv med ultravidvinkel som gjør det mulig å fotografere store deler av nattehimmelen med stor blenderåpning og et stort zoomområde. Canon RF 10-20mm F4L IS STM og Canon RF 14-35mm F4L IS USM er gode alternativer. Hvert av dem er bare ett f-stopp tregere og gir et enda større maksimalt synsfelt – mens Canon RF 16–28mm F2.8 IS STM er et annet lyssterkt og lett alternativ.

Canon RF 14MM F1.4L VCM er uten tvil det beste Canon-objektivet for stjernefotografering. Det kombinerer en bred visning med en svært stor blenderåpning, noe som gjør det enklere å fryse stjernenes bevegelser. I likhet med de andre lyssterke RF-hybridobjektivene med vidvinkel bruker den Canons avanserte optiske teknologi til å produsere vakre, klare bilder på nattehimmelen, og det er overraskende lett til å være et så imponerende objektiv. Les veiledningen vår til det beste Canon-utstyret for fotografering i lite lys*, og finn ut mer om hvordan RF-objektiver kan gi deg det lille ekstra når du fotograferer om natten.

Hvis du er ute etter et lett og prisgunstig zoomobjektiv til et speilløst APS-C-kamera, for eksempel Canon EOS R100 eller EOS R50, har Canon RF-S 10-18mm f/4.5-6.3 IS STM ultravidvinkel som fungerer bra til dramatiske bilder av nattehimmelen, samtidig som det bare veier 150 g.

Ta mer interessante bilder av nattehimmelen ved å inkludere andre elementer, for eksempel bygninger, trær, fjell og reflekterende innsjøer. Når du fotograferer bare stjerner, kan bildene av og til mangle perspektiv og særpreg, så du bør alltid være på utkikk etter noe unikt som du kan inkludere i bildet.

En tradisjonell teknikk for å holde motivet skarpt fra forgrunn til bakgrunn er å stille inn objektivet på hyperfokal avstand. Det finnes mange smarttelefonapper som kan beregne denne avstanden for deg. Mange moderne objektiver har ikke en skala for fokusavstand, men de fleste Canon EOS R-systemkameraer kan vise fokusavstand i søkeren når du bruker RF-objektiver.

Hvis du sjekker ulike områder på kameraets bakre skjerm med en forstørret forhåndsvisning, får du nøyaktig manuell fokusering, men på grunn av den grunne dybdeskarpheten ved bruk av store blenderåpninger, kan det være umulig å få hele motivet i fokus. Et alternativ er å ta to eller flere bilder med ulike fokus- og eksponeringsinnstillinger som er individuelt tilpasset områder i forgrunnen og stjernehimmelen i det fjerne, og deretter flette bildene sammen til ett enkelt bilde i et redigeringsprogram som har maskeringslag, for eksempel Adobe Photoshop¹.

Hvis du heller vil fange inn alt i ett enkelt bilde, men områdene i forgrunnen er veldig mørke, kan du prøve å belyse dem med en kamerablits, for eksempel Canon Speedlite EL-10, og utløse et eller flere lysglimt under lang eksponering. Hvis du vil være litt kreativ, kan du også lyse opp bestemte interesseområder og objekter i forgrunnen under lang eksponering med en lommelykt, eller til og med frontlyktene på bilen din.

Det er utfordrende å fange inn de fantastiske linjene fra stjernelyset som beveger seg, men du kan mestre denne teknikken ved hjelp av noen få enkle trinn. Begynn med å finne Nordpolen, noe som er enkelt hvis du har en stjernekartapp på smarttelefonen din. Hvis du posisjonerer deg slik at Nordpolen (eller Sydpolen hvis du befinner deg på den sørlige halvkule) er midtpunktet i bildet, og bruker lang eksponering, vil det danne seg et sirkulært mønster rundt et sentralt sted. Husk at hvis du fotograferer med lang eksponering, er det viktig å bruke et stativ for å unngå bevegelsesuskarphet.

Stjerner avgir lite lys, så du bør bruke en høy ISO-verdi (800, 1600 eller høyere) for å lage klare stjernespor. Ta noen testbilder før du prøver deg på lang eksponering. Jo høyere ISO, desto mer sannsynlig er det at det dukker opp «støy» i bildet.

Selv om det tar stjernene 24 timer å fullføre et fullt kretsløp på himmelen, kan du oppnå effekten av et stjernespor i en full sirkel med lang eksponering på ca. 60 til 90 minutter. Hvis du fotograferer på den nordlige halvkule, kan Nordstjernen på nattehimmelen gi deg et referansepunkt som stjernene tilsynelatende roterer rundt.

Den maksimale lukkerhastigheten på mange kameraer er 30 sekunder, så du må bruke innstillingen for langtidseksponering i manuelt program (M). Dette gjør det mulig å holde lukkeren åpen så lenge du ønsker. Still fokus inn på uendelig. Når du er klar, kan du prøve en eksponering på ca. 30 minutter. Se deretter gjennom bildet på nytt. Du må kanskje prøve flere ganger og være litt tålmodig, men til slutt vil du oppnå resultater som du er fornøyd med.

Et annet alternativ er å lage et intervallopptak av nattehimmelen. Du kan gjøre dette manuelt ved å ta en sekvens med stillbilder og sette dem sammen til en video senere, men mange Canon-kameraer – deriblant Canon EOS R6 Mark III, EOS R8 og EOS R50 – har en filmopptaksinnstilling for intervallopptak. Denne bruker et innebygd intervallometer til å ta bilder automatisk og sette dem sammen til én videofil som kan deles.

Monter kameraet på et stativ og bytt til manuell eksponering i videomodus. Angi en lukkerhastighet på ca. 20 sekunder eller mindre og juster deretter blenderåpningen og ISO-innstillingen for å oppnå en god eksponering (f/4 og ISO 640 fungerer ofte bra som et utgangspunkt). Ta et testbilde, se gjennom resultatene, og endre eksponeringsinnstillingene om nødvendig.

Velg deretter intervallopptak i menyen og angi at intervallometeret skal ta etterfølgende bilder med noen minutters mellomrom. Den totale opptakstiden for sekvensen avhenger av hvor lang du vil at intervallopptaksvideoen skal være, og bildefrekvensen du velger. En sekvens med 60 bilder ved en bildefrekvens på 30 bilder/sek gir en intervallopptaksvideo på to sekunder.

Et vellaget intervallopptak av stjerner kan være helt fantastisk og få det til å se ut som om himmelen roterer rett foran øynene på deg. Hvis du er heldig, eller hvis du planlegger å fotografere under meteorregn, kan det til og med falle stjerneskudd ned i bildet. Finn ut hvordan proffene fanger inn de fantastiske himmellegemene i veiledningen vår for fotografering av meteorregn*.


Skrevet av Matthew Richards og Marcus Hawkins


<sup>*Tilgjengelig på utvalgte språk.
1. Adobe og Photoshop er enten registrerte varemerker eller varemerker for Adobe i USA og/eller andre land.</sup>