NATURFOTOGRAFERING

Livet etter å ha vunnet prisen Young Wildlife Photographer of the Year

Tar du bilder bare for moro skyld, eller ønsker du en karriere som fotograf? Marc Albiac og Michel d'Oultremont avslører hemmelighetene bak suksessen og hvordan de har jobbet seg opp fra unge hobbyfotografer til Canon Ambassadors.
Canon Camera
Da Marc Albiac utforsket fotografering i tenårene, brukte han og faren hans mange timer på et nettsted der ledende spanske dyrelivsfotografer forklarte teknikkene de brukte i bildene sine. Han husker at Mario Cea forklarte hvordan han hadde skapt dobbel eksponering av en ugle i måneskinn i bare ett bilde. Noen år senere var Marc på en stor fotografimesse der han presenterte arbeidet sitt sammen med Mario. Marc er nå en Canon Ambassador som har vunnet mange priser, inkludert prestisjetunge Young Wildlife Photographer of the Year som han mottok da han var 14 år.

Han og ambassadørkollega Michel d'Oultremont som bor og arbeider i Belgia, og som har vunnet prisen Wildlife Photographer of the Year Rising Star Portfolio Award to ganger, forteller om hvordan denne konkurransen satte fart på karrierene deres, og gir råd til unge naturfotografer som ønsker å oppnå det samme.
Et portrett av Canon Ambassador Marc Albiac som bærer et kamera med et stort teleobjektiv.

Canon Ambassador Marc Albiac bruker ofte objektivforlengere når han tar nærbilder i naturen, slik at han kan fange opp detaljer på avstand uten å skremme motivet.

Et portrett av Canon Ambassador Michel d'Oultremont som står i snøen.

«Det viktigste er å ha respekt for dyrelivet du fotograferer. Det er helt avgjørende. Det er fantastisk å ha kontakt med ville dyr, men du må respektere dem», sier Canon Ambassador Michel d'Oultremont.

Hva kom først – kjærligheten til dyrelivet eller kjærligheten til fotografering?

Marc Albiac: Foreldrene mine pleide å ta meg med opp i fjellene allerede før jeg kunne gå. Faren min likte å fotografere landskapene og dyrene der oppe. Da jeg var syv år gammel, oppgraderte han fotoutstyret sitt, og jeg arvet Canon EOS 30D-kameraet hans (nå etterfulgt av Canon EOS 90D). Kjærligheten til dyrene kom først. Kameraet var et verktøy som gjorde at jeg kunne ta med meg dyrelivet hjem.

Michel d'Oultremont: Definitivt kjærligheten til dyrelivet. Jeg begynte med ganske intensiv fuglekikking i tre år. Fotografering er bare mediet som gjør at jeg kan forevige møtene mine med dyrelivet. Det kunne ha vært skulpturer eller malerier, men jeg har ikke det talentet. Jeg tok de første bildene mine i en myr. Jeg lå i gjørmen og ventet på vannfuglene. Bildene ble kjedelige, men det var fantastisk å kunne ta med seg disse øyeblikkene hjem. Myren lå mindre enn 1,5 km fra huset mitt, så det var veldig praktisk. Jeg begynte med et Canon EOS 400D-kamera (nå etterfulgt av Canon EOS 850D) og et 20 år gammelt EF 300mm f/4L USM-objektiv (nå etterfulgt av Canon EF 300mm f/4L IS USM).
Et pinnedyr sitter sidelengs på en tornete stilk.

Canon Ambassador Marc Albiac var bare 14 år da han tok dette bildet av et pinnedyr (Empusa pennata). Det gav ham seieren i kategorien 11–14 under Young Wildlife Photographer of the Year. Mark fotograferte pinnedyret som kan kamuflere seg selv, mot en bakgrunn av hvitt papir, slik at den bemerkelsesverdige formen kom tydelig frem. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III-kamera (nå etterfulgt av Canon EOS 5D Mark IV) med et Canon EF 100mm f/2.8 Macro USM-objektiv ved 1/100 sek, f/18 og ISO 320. © Marc Albiac

To hjorter som stanger gevirene sine mot hverandre om natten, sett gjennom løvverk som er ute av fokus.

Canon Ambassador Michel d'Oultremont ventet i fire år på å ta dette bildet av en hjortekamp i Ardennene-regionen i Belgia. «Hvert år dro jeg til det samme stedet i håp om å få oppleve dette fantastiske øyeblikket», sier han. Tatt med et Canon EOS 5D Mark IV-kamera med et Canon EF 400mm f/2.8L IS II USM-objektiv og Canon Extender EF 2x III ved 800 mm, 1/400 sek., f/8 og ISO 400. © Michel d'Oultremont

Dere ble begge tidlig anerkjent med prisen Young Wildlife Photographer of the Year. Hva gjorde dere for å oppnå denne suksessen?

Michel: I alle konkurranser trenger du flaks. Flaks for å bli valgt, men også flaks for å vinne en pris. Jeg har vært så heldig å vinne denne prisen to ganger. Det er en ære, og det er fint å se at perspektivet mitt på dyrenes verden appellerer til juryen og publikum.

Marc: Jeg tok aldri bilder for å vinne en konkurranse, jeg gjorde det fordi jeg hadde lyst. Jeg tror det er hemmeligheten. Vinnerbildet mitt ble tatt i hagen til bestemoren min. De beste bildene tar du på stedene hvor du kan tilbringe mest tid. Hvis du arbeider i nærheten av hjemmet, er du ikke under tidspress fordi du må rekke et fly om noen dager. Og hvis du ikke er fornøyd med bildene du tar den ene dagen, kan du bare gå tilbake neste dag.

Hvordan var det å vinne – det må ha vært både spennende og overveldende?

Marc: Jeg er ganske sjenert, selv nå som jeg er 22. Den gangen var jeg 15, så jeg var nervøs. Men det var en drøm som gikk i oppfyllelse. De sendte meg e-posten om at jeg hadde vunnet på våren, og seremonien var ikke før på høsten, så jeg gikk i seks måneder uten å kunne fortelle det til noen.

Jeg har selvfølgelig deltatt i andre konkurranser uten å ha vunnet noen priser. Noe av det beste med fotografering er subjektiviteten. Det samme bildet kan bli likt av noen og mislikt av andre, og sånn er det også i konkurranser. Juryen må like bildet ditt bedre enn de andre, men det betyr ikke at dette bildet er bedre eller dårligere enn andre.

Fotokonkurranser, i likhet med dyrelivsfotografering, krever utholdenhet. I dyrelivsfotografering er det svært viktig å være utholdende ettersom dyrene i de fleste tilfeller ikke viser seg, og du må dra tomhendt hjem. Mens hvis du arbeider hardt og går etter bildet du vil ha, vil du jo ha flere muligheter til å ta bildet enn hvis du blir hjemme.

Michel: Jeg ble veldig overrasket. Da jeg var en ung fotograf, pleide jeg å se på vinnerne av Wildlife Photographer of the Year med beundring. Jeg er svært takknemlig og smigret over at bildene mine har blitt stemt frem som noen av de beste i verden.

Utholdenhet er nøkkelen, du må prøve og prøve. Jeg er en optimistisk og ganske sta person, så hvis jeg ikke ser et dyr i det vakre lyset jeg er på jakt etter, starter jeg på nytt i håp om å få møtet jeg drømmer om. Det var et bilde jeg hadde sendt inn til mange konkurranser i tre år, og som aldri ble valgt ut før i 2014 – et bilde jeg likte veldig godt og mente hadde stort potensial.
En villkatt går gjennom et snødekket landskap og ser rett på kameraet.

Michel lå i snøen og ventet på det perfekte øyeblikket for å ta dette fantastiske bildet av en villkatt i Ardennene. Tatt med et Canon EOS R5-kamera med et Canon EF 600mm f/4L IS II USM-objektiv ved 1/250 sek., f/4.5 og ISO 800. © Michel d'Oultremont

En ung iberisk bjørn i grønngult bartrelignende løvverk.

Marc var på fjellet med onkelen og fetteren sin sommeren 2020, da han oppdaget denne ville iberiske bjørnen. «Jeg var på fjellet for å prøve å få øye på iberiske ulver da denne unge bjørnen dukket opp. Jeg liker at den representerer total frihet», sier han. Tatt med et Canon EOS-1D X Mark II-kamera (nå etterfulgt av Canon EOS-1D X Mark III) med et Canon EF 500mm f/4L IS USM-objektiv og Canon Extender 2x III ved 1000 mm, 1/320 sek, f/9 og ISO 1600. © Marc Albiac

Hvordan satte prisen fart på karrierene deres som dyrelivsfotografer?

Marc: Etter å ha vunnet denne prisen og Youth-kategorien under MontPhoto International Nature Photography-konkurransen i 2011, begynte jeg å samarbeide med Canon Spania. Jeg deltok på kurs og foredrag under store naturmesser sammen med fotografer som Mario Cea. Jeg ser fremdeles ikke på meg selv som en profesjonell fotograf, selv om jeg er det. For tiden tar jeg en universitetsgrad i biologi, noe jeg har ønsket å gjøre siden jeg var fem år gammel.

Michel: Takket være min første pris i 2014 kunne jeg være med Contrat Agency og David Hayes i The Wait – en kort 10-minutters dokumentarfilm om arbeidet mitt som ble mye vist i ettertid. Konkurransen bidro også til at jeg ble kjent for allmennheten. I 2015 bestemte jeg meg for å gi profesjonell dyrelivsfotografering en sjanse. Dette var rett etter fotografistudiene mine. Jeg prøvde å studere biologi på universitetet, men jeg gav raskt opp siden jeg heller ville være ute i felten, og fotografering gav meg den luksusen. Jeg gav meg selv tre år for å finne ut om det var mulig. Det er nå seks år siden.

Føler dere at dere har utviklet en egen stil innenfor dyrelivsfotografering?

Michel: Jeg fotograferer mye basert på følelser, uten å tenke for mye på hva som vil fungere og ikke. Jeg lager ikke settene mine, men tar ting som de kommer. Møter med dyrelivet gir meg mulighet til å forevige følelsene mine når jeg står ansikt til ansikt med et vilt dyr.

Marc: Jeg ser fortsatt ikke en gjennomgående stil i bildene mine. Jeg prøver å finne ulike bildestiler for hvert dyr, noen mer dokumentariske, noen mer kunstneriske, noen i sort/hvitt, noen i farger, noen nærbilder og noen som viser dyrets habitat. Jeg er mest interessert i å fotografere virveldyr: pattedyr, fugler, reptiler og amfibier. Du må ha kunnskap om dyrene, habitatene deres og hvor du finner dem.
Et nærbilde av en rødrev som stirrer rett i kameraet. Dyrets nese er i fokus, mens resten av trekkene er litt uklare.

Michel velger noen ganger en minimalistisk komposisjon i bildene sine, og trekker blikket mot den naturlige skjønnheten til motivene sine. «I Japan kom en nysgjerrig rødrev bort til meg. Jeg bestemte meg for å fokusere på nesen hans», sier han om dette herlige bildet. Tatt med et Canon EOS 5D Mark IV-kamera med et Canon EF 600mm f/4L IS II USM-objektiv ved 1/2500 sek., f/4 og ISO 2500. © Michel d'Oultremont

Et bilde med dobbel eksponering av en genett som hopper fra stein til stein om natten, og stjernene i bakgrunnen.

Dette bildet, som tok Marc til finalen i kategorien 15–17 under Young Wildlife Photographer of the Year Awards i 2015, er tatt med dobbel eksponering i kameraet. «Én for genetten som hopper i blitslyset, og en for stjernene i bakgrunnen», forklarer han. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III-kamera med et Canon EF 17-40mm f/4L USM-objektiv ved 40 mm, 15 sek., f/4 og ISO 1600. © Marc Albiac

Lærer dere fremdeles, og var det noen feil dere gjorde i starten?

Marc: Ja. Jeg gjør fremdeles enkelte feil. Hvis jeg møter på et dyr som jeg har veldig lyst å fotografere, blir jeg nervøs og prøver å komme litt nærmere. Det fører noen ganger til at dyret løper sin vei, slik at jeg ikke får tatt bildet.

Michel: Jeg vil si det å vente på dyr. Hvis du skal kunne observere dyrene uten å forstyrre dem, må du ha en del kunnskap om dyreliv og være veldig tålmodig. Det lærte jeg i svært ung alder. Jeg er ekstremt tålmodig på alle områder, noe som betyr at jeg ikke blir lett frustrert og alltid kan være optimistisk.
En villsvinfamilie krysser en stor vei opplyst av gatelykter på natten, og det ser ut som de bruker det oppmerkede gangfeltet.

Dette bildet av et villsvin som krysser veien med ungene sine på natten, tok Marc til finalen i kategorien 15–17 under Young Wildlife Photographer of the Year Awards i 2017. Villsvin er utbredt i Barcelona, hvor de kan forårsake problemer for de lokale økosystemene og ofte er involvert i bilulykker. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III-kamera med et Canon EF 100mm f/2.8 Macro USM-objektiv ved 1/25 sek, f/2.8 og ISO 6400. © Marc Albiac

En liten fugl med oransje, hvite og svarte fjær sitter på et strå som bøyer seg faretruende under vekten av den, i et tåkete landskap.

Michel brukte et kamuflasjetelt når han tok dette bildet av en skjeggmeis som griper rundt et strå i et myrlendt terreng. Tatt med et Canon EOS 5D Mark III-kamera med et Canon EF 500mm f/4L IS USM-objektiv (nå etterfulgt av Canon EF 500mm f/4L IS II USM) ved 1/2000 sek., f/4.5 og ISO 800. © Michel d'Oultremont

Hvilke utfordringer venter unge dyrelivsfotografer som ønsker å slå gjennom?

Michel: Unge fotografer er for opptatt av å få utallige likerklikk på bildene sine i sosiale medier. Jeg mener at dette må stoppe. Når du hele tiden vil ha mer, ender du opp med å gjøre noe i felten som forstyrrer dyrene.

Marc: Den vanskeligste delen er å finne noen som kan ta deg med ut i felten. Jeg var heldig siden foreldrene mine var interesserte i fjell og dyr, men jeg har venner som ikke har denne muligheten. Hvis du bor i en storby som Barcelona, er det vanskeligere å se et bredt utvalg av dyr.

Hvilket råd vil dere gi til amatørfotografer som ønsker å følge i fotsporene deres?

Michel: Les, lær og forstå dyrene før du fotograferer dem. Dette er veldig viktig. Dyrene og omgivelsene må være rolige og ikke forstyrres. Hvis du skremmer et dyr for å få tatt et bilde, blir bildet stygt.

Marc: Fotografer det du liker, på den måten du liker. Hvis du vil fotografere i sort/hvitt, så gjør du det. Hvis du liker å fotografere med et teleobjektiv, så gjør du det. Ikke fotografer slik du tror du bør fotografere, men ta bildene du har lyst til å ta.


Skrevet av Rachel Segal Hamilton

Relaterte produkter

Relaterte artikler

  • Et nærbilde av en brun hoppeedderkopp.

    MAKROFOTOGRAFERING

    Oppdag insektenes skjulte verden

    Se nærmere på det hemmelige livet til de bittesmå skapningene med råd fra Pierre Anquet.

  • NATURFOTOGRAFERING

    Dyrelivsbilder med Canon EOS 90D

    Se de utrolige dyrelivsbildene som Markus Varesvuo har tatt med Canon EOS 90D.