Tips og teknikker for bedre kamerapanorering

Du kan legge til bevegelse og drama i bildene dine, fra å fryse motiver i høy hastighet mot dynamiske bakgrunner, til å skape en følelse av bevegelse i motiver som beveger seg saktere.

Du kan bruke panoreringsteknikken til å legge til et nytt element i bildene dine med et hvilket som helst kamera. Og du trenger heller ikke å ta bilder av motiver i høy hastighet. Panorering kan brukes til å tilføre en følelse av bevegelse for relativt langsomme motiver, siden bevegelsesuskarphet kan få dem til å se ut til å bevege seg mye raskere enn de gjorde.

Panorering er en kreativ teknikk som virkelig kan formidle en følelse av bevegelse i actionbilder. Hvis du bruker en rask lukkerhastighet for å fryse et motiv i rask bevegelse, kan bildet mangle noe av dramatikken fordi motivet vil se ut som en statue. Hvis du imidlertid bruker en lavere lukkerhastighet og beveger (eller panorerer) kameraet i samme hastighet som motivet, vil du få et skarpt motiv i bildet, mens bakgrunnen og eventuelle statiske objekter blir jevnt uskarpe.

I tillegg til å legge til en illusjon av hastighet, kan panorering hjelpe deg med å ta et skarpere bilde av et motiv i bevegelse og fokusere seerens oppmerksomhet på det, eller ganske enkelt skjule utiltalende bakgrunner. Panorering er en nyttig ferdighet uavhengig av intensjonen din, og husk at for å få et godt panoreringsbilde er det kun øvelse som gjør mester. Panorering krever god kamerakontroll. Erfaring er derfor et pluss.

Banesport av alle slag er gode motiver for å øve på panorering da du får mange forsøk på å finpusse ferdighetene dine mens løpere, hester, motorcross eller racerbiler passerer hver runde. Hjemme er barn eller kjæledyr som leker i hagen ideelle muligheter til å prøve å fange motiver i bevegelse.

Bytt til Lukkerprioritet (Tv) eller full manuell innstilling (M), og velg lukkerhastighet.

Den optimale hastigheten avhenger av en rekke faktorer: hvor raskt motivet beveger seg, avstanden mellom deg og motivet, objektivet du bruker, og hvor mye uskarphet du vil oppnå. Begynn med en lukkerhastighet på omtrent 1/60 sek, og nedjuster den etter hvert som du blir mer komfortabel med handlingen. Prøv 1/30 sek eller saktere for å få mer uskarphet, 1/125 sek for mindre. Husk å slå av bildestabilisering, med mindre du bruker et objektiv med funksjonen Mode 2 IS – da bruker du den. I denne modusen korrigerer IS-systemet for vertikal risting, men ikke for den horisontale bevegelsen til kameraet mens du følger handlingen.

Noen motiver kan kreve en raskere lukkerhastighet for å hindre at de blir helt uskarpe. En racerbil krever for eksempel normalt en raskere lukkerhastighet enn en syklist. Du kan fortsatt fange inn mye uskarphet ved hjelp av en lukkerhastighet på 1/200 eller 1/400 sek hvis motivet beveger seg raskt, og du klarer å spore det mens det beveger seg.

Hvis du tar bilder i manuell modus, må du også angi en blenderåpning for å få en god eksponering. Med Lukkerprioritet (Tv) tar kameraet seg av det aspektet for deg.

Angi fotograferingsmodusen til Kontinuerlig. Da får du både en bedre mulighet til å fange inn det viktige øyeblikket, og du minimerer kameraristing når du trykker på lukkerknappen.

Bakgrunnen bør være uskarp, slik at enkeltdeler av den er mindre fremtredende i bildet. De generelle fargene utgjør imidlertid en viktig del av bildet siden de rammer inn motivet. Se etter en bakgrunn som står i kontrast til motivet, for å hjelpe det med å skille seg ut. Dette fungerer bra når det registreres som glatte streker. Du ser raskt om bakgrunnen har potensial ved å ta noen prøvebilder av motivet. Horisontale linjer, for eksempel et gjerde eller en veikant, vil legge til struktur og gi en større følelse av fart. Hvis du tar bilder i lite lys, kan uskarpe bakgrunnslys tilføre bildene dine dramatikk. I tillegg gir farger med kontrast et ekstra særpreg til sportsmotivet mot en mindre flytende bakgrunn.

Hvis du vil hindre at kameraet fokuserer på nytt mens du panorerer, bruker du kameraets autofokus i AI Servo AF-program til å spore motivet. Avhengig av hvor langt unna du er fra motivet, kan det hende du må eksperimentere for å avgjøre om ettpunkts-AF eller sone-AF gir bedre resultater.

1. Stå vendt mot den valgte bakgrunnen, og stå med føttene i skulderbreddeavstand for stabilitet. Bare den øvre delen av kroppen skal bevege seg under panoreringen, så vri på midjen for å følge motivet.
2. Aktiver serieopptak, trykk på lukkerknappen lenge før motivet når det ønskede stedet, og fortsett å ta bilder til motivet har passert gjennom det.
3. Følg motivet med en smygende bevegelse – men ikke bare når du faktisk tar bilder. Følg det før, under og etter, og hold kameraet og deg selv så stødig som mulig – begrens vipping og bevegelser sidelengs. Det kan hende du synes det er enklere å bruke søkeren (hvis kameraet har det) enn LCD-skjermen til dette.

Panorering krever øvelse, så ikke mist motet hvis de første bildene ikke blir så bra. Du lærer å bli bedre ved å ta mange bilder og finne ut hvorfor noen fungerer bedre enn andre. Er det for eksempel feil lukkerhastighet, eller er motivet for uskarpt? Bruk deretter det du har lært på de neste bildene dine. Start med en høyere lukkerhastighet for de første bildene, og still deretter gradvis inn en lavere hastighet for neste panorering. Hvis du fortsetter med lavere hastigheter, vil du snart finne den optimale lukkerhastigheten for situasjonen. I praksis kan du forutse en god lukkerhastighet og finjustere derfra.

Hvis motivet er i fokus og bakgrunnen har en jevn uskarphet, kan du anse jobben som vel utført. Panorering er gøy, og det er sannsynlig at du vil ta flere bilder!

Når du har mestret teknikken med å panorere i dagslys, kan du være kreativ om natten og legge til lysspor i panoreringsbildet.


Skrevet av Marcus Hawkins