Nybegynnerveiledning for fokusstabling

Fokusstabling er en fotograferingsmetode der du tar flere bilder med litt forskjellige fokusavstander («bracketing»), og så blandes eller «stables» de til ett enkelt bilde, slik at mer av et motiv eller en scene kommer i fokus. Du kan kombinere bildene dine ved hjelp av redigeringsprogramvare eller ved å bruke de innebygde verktøyene for fokusstabling i Canon-kameraer.

Når du tar nærbilder av et motiv, bruker du vanligvis en stor blenderåpning (lavt f-nummer) for å slippe inn så mye lys som mulig. Men dette gir deg en veldig smal dybdeskarphet, noe som gjør at mye av motivet eller scenen havner ut av fokus. Med fokusstabling kan du åpne opp en verden av skjult skjønnhet og unike detaljer i makrofotografering, men det er også ideelt til landskapsbilder når du vil at et motiv skal være skarpt hele veien forfra til bak.

Med over ti års erfaring med fotografering til naturpublikasjoner er den profesjonelle makrofotografen Matt Doogue ekspert på manuell fokusstabling. Men de banebrytende funksjonene i Canons speilløse EOS R-systemkameraer kan hjelpe deg med å oppnå det samme resultatet uten noe som helst redigering. Med de innebygde funksjonene for fokusbracketing og fokusstabling i Canon EOS R7 og EOS R10 er det mulig å ta fengslende bilder med minimale anstrengelser.

Til fokusstabling er det viktig å velge det beste makrosettet for nybegynnere, men du trenger også praktiske måter å bruke det på. I denne veiledningen kan du se hvordan Matt bruker fokusstabling for å ta fantastiske naturbilder – både manuelt og i kameraet. Med noen tips om hvordan man tar makrobilder, og den nyeste serien med Canon EOS R-systemer, kan du snart ta sylskarpe bilder som gjør inntrykk.

Uansett hvilken metode du bruker til å stable bildene, er det første trinnet i prosessen å ta en serie av bilder med ulike fokusinnstillinger for å fange opp hele dybdeskarpheten til motivet du fotograferer. Dette kalles fokusbracketing, og nesten alle Canon EOS R-systemkameraer har en funksjon som automatiserer prosessen ved at det tar en serie med bilder der fokusavstanden økes fra bilde til bilde, som du så kan slå sammen.

«Bracketing-funksjonen fungerer fra det nærmeste fokuspunktet på motivet», forklarer Matt. «Den endrer automatisk brennvidden til objektivet og tar et bilde i hvert trinn du har valgt i menyen, slik at scenen i praksis krymper.»

Du må sørge for at objektivet er satt til autofokusinnstilling (AF) – for objektiver uten AF/MF-bryter angir du AF-innstilling i kameramenyen. Du kan bruke et vidvinkelobjektiv til å beskjære det endelige bildet, for å sikre at hele motivet holder seg innenfor bilderammen.

Matt syntes at menyen for fokusbracketing var veldig enkel å konfigurere og bruke. «Når du har prøvd stabling noen ganger, forstår du hva hvert alternativ gjør», sier han.

Når du er klar, trykker du ganske enkelt på utløserknappen for å begynne å ta bilder. En teller øverst på LCD-skjermen viser hvor mange bilder som gjenstår.

Canon EOS R7 og EOS R10 forenkler prosessen ved også å stable bildesekvensen automatisk i kameraet, slik at du ikke trenger gjøre etterbehandling på en datamaskin. «Muligheten til å lage et sammensatt bilde i kameraet er virkelig revolusjonerende», sier Matt. «Enkeltbildene lagres sammen med et dybdekomponert bilde, og resultatet vises umiddelbart. Men fordi kameraet beholder enkeltbildene i stabelen, kan du også behandle dem selv eller bruke dem hver for seg.»

Stabling i kameraet er tilgjengelig for alle eksponeringsinnstillinger på EOS R7. «Jeg foreslår at du bruker manuell (M), siden dette gir deg full kontroll over kameraet og til syvende og sist hvordan det endelige bildet vil se ut», sier Matt. «Du trenger en raskere lukkerhastighet for å unngå kameraristing når du tar bilder uten stativ, og det kan du oppnå ved å angi en høyere ISO og større blenderåpning.»

Det er lurt å ta et prøvebilde for å sikre at du er fornøyd med innstillingene, og så er det viktig å holde kameraet stabilt. «Jeg bruker nesten alltid et stativ sammen med innebygd stabling, ettersom jeg vil minimere innvirkningen jeg har på bevegelsene innenfor rammene», forklarer Matt. Men dette er ikke ideelt ved levende motiver. «I slike scenarioer bidrar en raskere lukkerhastighet og høyere ISO til å kompensere for utilsiktede bevegelser som skyldes fotografen», sier han videre. EOS R7s innebygde bildestabilisering gir Matt ekstra handlingsrom til å ta håndholdte bilder.

Hvor mange bilder du må ta, avhenger av motivet, men med innebygd stabling har Matt klart å sette sammen hundrevis av bilder for motiver som er så små som et saltkorn. «Til landskapsstabling bruker du vanligvis en smalere blenderåpning eller bredere dybdeskarphet, slik at du ikke trenger å ta så mange bilder – spesielt fordi du fanger opp større fokusområder samtidig», forklarer han. Han legger også til at med makroarbeid kan det å bruke for smal dybdeskarphet ved stabling føre til diffraksjon – en optisk effekt som begrenser kvaliteten på bildene – og til tap av lys.

Hvis du ikke har et kamera med innebygd stablefunksjon, kan du sette sammen bildene ved hjelp av programvare som Canons gratisprogramvare Digital Photo Professional (DPP), som har et dedikert verktøy for dybdekomposisjon. «DPP justerer og mikser de skarpeste delene av hvert bilde for å lage et endelig bilde med større dybdeskarphet», sier Matt.

Til tross for at Matt benytter seg av den tidsbesparende teknologien i Canon EOS R7 og EOS R10, mener han at manuell fokusstabling fortsatt er nyttig. «Den tradisjonelle metoden for fokusstabling er den vanskeligste, men den gir mer rom for kreativitet, og den er tilgjengelig for alle», sier han. «Du får også større frihet når det gjelder valg av lys, ettersom noen av de innebygde funksjonene ikke fungerer sammen med en blits.»

Hvis Canon-kameraet ikke har innebygd fokusbracketing eller fokusstabling, er det enkelt å prøve manuell fokusstabling. «Prinsippene er de samme, bortsett fra at brukeren må ta hvert bilde og deretter behandle dem til et sammensatt stablet bilde», forklarer Matt. Manuell eksponering og fokus er nøkkelen. «Slå av autofokus (AF) og fokuser manuelt på det nærmeste punktet på motivet», sier han. «Bruk kameraets Live View-modus til å zoome inn på motivet og sikre nøyaktig fokus hvis det går.»

Belysningen er viktig uansett hvilken metode du velger for fokusstabling. Hvis det ikke er nok lys, kan lukkerhastigheten bli for treg til å fryse bevegelsen, men hvis du tilfører for mye lys, kan resultatet bli for hardt. Matt sier at «naturlig lys er bra for å bevare fargespillet og fargene på et motiv, som noen ganger gjøres flatt av eksterne lyskilder.»

Matt tilfører ekstern belysning hvis dagslyset ikke er tilstrekkelig. «Konstant lys (LED) er tilgjengelig, veier lite og kan plasseres hvor som helst rundt motivet, noe som gir mer dynamiske vinkler», sier han.

Matts innstillinger for stabling endrer seg ikke mye, men han justerer blenderåpningen avhengig av motivstørrelsen, hvor mange stabler som kreves, og forstørrelsen. «ISO-en min er vanligvis på rundt 320 når jeg bruker blits, og lukkerhastigheten er på cirka 1/160 sek», sier han.

Canons meny for fokusbracketing fjerner usikkerheten rundt det å ta flere bilder, mens den avanserte innebygde funksjonen for dybdekomposisjon i Canon EOS R10 og EOS R7 forenkler prosessen, slik at du sparer tid ved å slippe å gjøre etterbehandling og dermed kan fokusere på mer kreative beslutninger som komposisjon og eksponering. Manuell fokusering er fortsatt en god metode når du trenger å ha mest kontroll.

Matt mener at uansett hvilken metode du bruker til fokusstabling, kan noe litt kjedelig forvandles til å se fantastisk ut. «Fokusstabling gjør det ordinære ekstraordinært», sier han. Med Canons brukervennlige verktøy for fokusstabling kan du ta imponerende bilder som er sylskarpe både i forgrunnen og bakgrunnen – fra makro til landskap.


Skrevet av Lauren Scott og Andrea Ball