HDR-fotografering forklart

Å få til den perfekte balansen mellom lys og mørke er en av de eldste utfordringene innenfor fotografering. Enten det er en glødende solnedgang, et bakgrunnsbelyst portrett eller en byhorisont i skumringen, tvinger scener med ekstrem kontrast ofte fotografen til å velge mellom sprengt høylys og dystre skygger. Fotografering med utvidet dynamisk område (HDR) tetter dette gapet og gjør at du kan vise flere detaljer i hele spekteret av lysstyrke. Og i Canons nyeste kameraer har HDR utviklet seg fra det som før var en kompleks, stativbasert teknikk til noe alle kan prøve – rett fra kameraet.

«HDR har vært en del av Canon-kameraer i mer enn ti år», sier Tibor Szövetes, produktsjef i Canon Europe. «Da dette først kom i EOS 5D Mark III, var det store fremskrittet at kameraet kunne kombinere flere eksponeringer automatisk, slik at man ikke trengte å behandle dem manuelt. Nå med HDR PQ og filformatet HEIF har alt vi før visste om JPEG-filer, gått i alle retninger – mindre filer, mer farge, flere detaljer og et større dynamisk område.»

I Canons EOS-kameraserie introduserte Canon i 2012 den første dedikerte HDR-modusen i selve kameraet med EOS 5D Mark III, som kunne slå sammen tre eksponeringer til én JPEG-fil med bedre detaljer i høylyset og skyggene. Åtte år senere markerte Canon EOS-1D X Mark III nok en milepæl som det første Canon-kameraet som tok stillbilder med HDR PQ (Perceptual Quantization), og det leverer det samme utvidede dynamiske området i ett enkelt 10-biters HEIF-bilde.

I dag inneholder nesten alle kameraene i EOS R-serien en form for HDR – fra automatisk eksponerings-bracketing (AEB) til stabling i kameraet og HDR PQ-enkeltbilde.

Tradisjonell HDR innebærer å fange opp flere eksponeringer – vanligvis ett undereksponert, ett normalt eller med jevn eksponering og ett overeksponert – og slå dem sammen til ett bilde som beholder detaljene både i skygger og i høylys. Canons AEB-modus automatiserer denne prosessen, noe som gjør det enkelt å ta bilder i en eksponeringsserie som er klare til å slås sammen i Canons Digital Photo Professional (DPP) eller annen programvare.

HDR-stabling i kameraet tar denne prosessen ett skritt videre ved å fjerne behovet for programvare og slå sammen flere eksponeringer direkte i kameraet, slik at det produseres en JPEG-fil som er klar til å deles. Denne metoden er ideell for statiske motiver som landskap, interiør eller arkitektur, der maksimal tonekontroll er målet.

Tradisjonell HDR er det beste valget når du vil ha størst mulig dynamisk område, ettersom sammenslåing av flere RAW-eksponeringer gir det bredeste dynamiske området som kameraets sensor kan produsere.

«Hvis du vil få med deg absolutt alle detaljer – fra de dypeste skyggene til det lyseste høylyset», forklarer Tibor, «gir tradisjonell HDR-stabling deg fremdeles mest fleksibilitet og det bredeste dynamiske området du kan jobbe med.»

Ved lang eksponering hjelper et stativ deg fortsatt når du fotograferer en statisk scene (med objekter som beveger seg, er det fortsatt problemer med dobbeltkonturer som vist på bildet nedenfor), men med utviklingen av innebygd bildestabilisering (IBIS) og stabiliserte objektiver har håndholdt HDR blitt langt mer oppnåelig.

«Til og med tradisjonell HDR er enklere nå», sier Tibor. «Tidligere var du avhengig av et stativ for at det skulle bli riktig, men når IBIS og optisk stabilisering samarbeider kan du ta håndholdte bilder som er både én, to og tre sekunder lange. Du kan gjøre mye mer håndholdt fremfor å bruke stativ, forutsatt at objektet i rammen ikke beveger seg.»

Der tradisjonell HDR slår sammen flere bilder, oppnår HDR PQ et lignende resultat med ett enkeltbilde. Kameraet registrerer ekstra informasjon om høylys og skygger i en 10-biters HEIF-fil, noe som gir jevnere fargegradering, mer naturlige toner og et tydelig større dynamisk område. Og fordi det bare trenger ett bilde, eliminerer HDR PQ bevegelsesuskarphet og skygger, noe som er en stor fordel når du fotograferer objekter som beveger på seg.

«Med HDR PQ får du et bredere dynamisk område med bare ett bilde», forklarer Tibor. «Det er perfekt for alt som beveger seg, for eksempel kjæledyr, barn eller personer som går. Det er ingen dobbeltkonturer, det er ikke noe behov for stativ, og filstørrelsen er mindre så du kan ta flere bilder uten å fylle kortet.»

HEIF-filer kan vises direkte på HDR-kompatible skjermer eller moderne TV-er (via en HDMI-kabel i standardstørrelse rett fra kameraet), og de viser hele toneområdet uten ekstra redigering. De kan også konverteres til JPEG eller TIFF i kameraet eller i DPP for enkel deling.

Til tross for den høye kvaliteten er HEIF-filene mindre enn RAW-, TIFF- og til og med JPEG-filer, noe som gir en effektiv balanse mellom detaljer og lagringsplass. Den naturtro gjengivelsen gjør at fargene ser og mindre kunstige ut – med nyanserike overganger som samsvarer nøyaktig med det det menneskelige øyet oppfatter.

Begge HDR-metodene har sine styrker, og hva som er det beste valget kommer an på hva du fotograferer og hvor stor kontroll du vil ha over det endelige bildet. Tradisjonell HDR gir deg full fleksibilitet og er flott hvis du liker å redigere eller vil skape en bestemt stemning. HDR PQ er derimot laget for enkelhet og realisme. Det gir deg det samme utvidede toneområdet i ett enkeltbilde, slik at du kan fotografere scenen slik du så den uten å bruke tid på etterarbeid.

«HDR PQ er for folk som bare vil ha gode resultater rett ut av kameraet», forklarer Tibor. «Du trenger ikke tenke på bracketing eller sammenslåing – det dynamiske området er allerede på plass i ett bilde. Men hvis du ønsker å eksperimentere eller presse de kreative grensene, har tradisjonell HDR-stabling fremdeles sin plass.»

La oss nå se på hvordan dynamiske områder fungerer på tvers av ulike filtyper.

Et dynamisk område måler hvor detaljert et kamera kan registrere mellom de mørkeste skyggene og det lyseste høylyset. Jo større området er, desto mer informasjon fanger kameraet opp i begge ytterpunktene, noe som betyr at du kan se ørsmå detaljer i områder som lyse skyer uten å miste teksturen i skyggefulle områder.

Dette området blir ofte beskrevet i lystrinn. Ett trinn representerer en dobling eller halvering av lyset, så en forskjell på to eller tre trinn kan ha mye å si for å bevare detaljer i høylyset eller skyggene.

Enkelt sagt kan et bilde som er tatt med 18 trinn med dynamisk område, inneholde mye mer toneinformasjon enn et med 11 trinn, noe som betyr mer realistisk dybde, jevnere overganger og bedre kontroll ved redigering.

Denne sammenligningen viser forskjellen mellom HDR PQ- og SDR-kartlegging: HDR-versjonen (bildet til venstre) bevarer flere høylysdetaljer og jevnere farger, mens SDR-gjengivelsen (bildet til høyre) komprimerer det dynamiske området for standardskjermer.

Disse figurene er illustrasjoner, men de viser hvor mye HDR PQ tetter avstanden mellom HDR-arbeidsflyter med enkeltbilde og flere bilder. Jo flere trinn, jo mer fleksibilitet har du til å gjenopprette høylys og skygger når du senere skal behandle bildene.

De fleste speilløse kameraene i Canons nåværende serie inkluderer HDR-alternativer. EOS R10, R50, R6 Mark II og R8 tilbyr alle sammen både HDR-stabling og HDR PQ-stillbilder, mens mer avanserte modeller som EOS R5, R5 Mark II og R3 tilbyr profesjonelle HDR-egenskaper for stillbilder og film. Selv basismodeller som EOS R100 har scenemoduser i HDR-stil som automatisk balanserer bakbelyste objekter.

Det halvproffe Canon EOS R6 Mark III støtter også både HDR-stillbilder og HDR-filmer med én eksponering for å produsere ekte HDR-video. Det befinner seg mellom Canons serie for entusiaster og profesjonelle og tilbyr avanserte HDR-egenskaper i et kompakt og allsidig kamerahus.

(Første kamera med integrert HDR: Canon EOS 5D Mark III – 2012, første HDR PQ: Canon EOS-1D X Mark III – 2020)

Det er enklere enn du tror å komme i gang med HDR. Enten du fotograferer landskap, interiør eller objekter i rask bevegelse utendørs, kan noen enkle teknikker hjelpe deg å få mest mulig ut av kameraets HDR-egenskaper. Her er noen tips til å komme i gang:

• Aktiver høylystoneprioritet (D+): Denne innstillingen øker høylysdetaljene uten å overmette fargene. Det er en veldig god måte å beskytte himmelen og de lyse områdene på, samtidig som man bevarer den naturlige kontrasten.
• Bruk IBIS- og IS-objektiver: Kombiner innebygd stabilisering og objektivstabilisering for skarpere håndholdte resultater i både HDR- og HDR PQ-modus. Dette er spesielt nyttig ved svakt lys eller når du fotograferer uten stativ.
• Prøv DPP eller DPP Express: Canons programvare gjør det enkelt å slå sammen eksponeringer, redigere HDR-stabler eller finjustere HEIF-filer, slik at du kan eksperimentere med fargetonekartlegging for å finne stilen du liker. (Merk: DPP Express er abonnementsbasert.)
• Sjekk resultatene på en HDR-skjerm: De fleste moderne TV-er og skjermer er HDR-kompatible og kan vise HDR PQ-bilder, og dermed kan du umiddelbart få hele farge- og kontrastområdet rett fra kameraet.
• Konverter HEIF til JPEG eller TIFF: Hvis du planlegger å dele bildene på sosiale medier eller vise dem på standardskjermer, kan du konvertere HEIF-filer i kameraet eller i DPP samtidig som du beholder HDR-dybden.
• Pass på eksponeringen: Når du fotograferer i HDR, er det ofte bedre å undereksponere litt enn å risikere å klippe høylyset, spesielt når himmelen er lys.

Til syvende og sist handler HDR om å se bildene slik øynene dine ser verden. Med Canons nyeste EOS-kameraer er dette enklere og mer fleksibelt enn noensinne, enten du vil ha full kreativ kontroll ved hjelp av tradisjonell stabling eller livaktige, øyeblikkelige resultater med HDR PQ. Du kan ta håndholdte bilder, dele dem med en gang og se HDR-bildene dine på teknologi som du allerede eier.

«HDR-fotografering hjelper deg med å fange opp hele scenen slik du opplever den», sier Tibor. «Men hvis du har brukt tradisjonell HDR-stabling, er HDR PQ det neste skrittet, ettersom det er raskere, renere og innebygd i Canons nyeste kameraer – for fantastiske resultater uten noe ekstra arbeid.»

Med Canons nyeste serie av speilløse EOS R-kameraer har HDR-fotografering aldri vært enklere eller mer givende å utforske.

Skrevet av Jeff Meyer