Redigering av bilder for utskrift

Fotoutskrifter er fine å bruke som gaver og minner. Du kan bruke bildene til å lage gratulasjonskort,kalendere og dekorasjoner, lage utklippsbøker eller gjøre tingene dine personlige med klistremerker av favorittbildene dine. Utskrifter kan også bli varige minner om reiser, familiesammenkomster eller milepæler i familiens liv.

Du kan velge blant en rekke utskriftsapper. Til kort og kalendere kan du bruke Canons Easy-PhotoPrint Editor til å redigere, beskjære, endre bakgrunn, legge til tekst eller rammer og bruke mange andre kreative verktøy, for eksempel maler, stempler og symboler, for å forbedre bildene og deretter skrive dem ut. Canon PRINT-appen gjør det også enkelt å produsere ulike utskriftsprosjekter, og åpner opp en verden av kreative muligheter.

Men i tillegg til å øve opp kreativiteten din og legge til personlige detaljer vil du jo at utskriftene skal ha best mulig kvalitet – med skarpe detaljer, et rikt tonespekter og naturtro farger. Her fokuserer vi på hvordan du kan optimalisere bildene dine ved hjelp av Canons Digital Photo Professional (DPP) eller redigeringsprogramvaren du foretrekker, for å få de beste resultatene når du skriver ut.

• Velge skriver
• Velge papir
• Fargebehandling
• Grunnleggende om redigering
• Beskjær og finjuster komposisjonen
• Juster toner og dynamisk område
• Gjør skarpere for utskrift
• Innstillinger for optimalt utskriftsresultat

Hvilken skriver bør du bruke? Hvis du skal kjøpe en, kan du se veiledningene våre for de beste Canon-skriverne for fotoutskrift og skrivere for alle situasjoner. Vi forutsetter nå at du bruker en god generell blekkskriver.

Men husk at du kan regne med at fargene blir mer realistiske hvis du bruker en skriver som har flere enn de grunnleggende fire blekkfargene. Canon PIXMA TS8750-serien bruker for eksempel seks individuelle kassetter, deriblant fem fargestoffbaserte fargeblekk som gir overlegen fotokvalitet, med forbedret fargerom og tonespekter. Canon PIXMA PRO-200, som bruker åtte separate fargestoffbaserte blekkpatroner, tilbyr A3+-utskrifter av profesjonell kvalitet til en ganske rimelig pris, slik at du virkelig kan uttrykke deg.

Uansett hvilken skriver du bruker, bør du velge en papirtype som passer til bildetypen og utskriftstypen du vil bruke. Generelt sett kan glanset fotopapir, for eksempel Canons GP-501 Glossy Photo Paper, støtte et bredere tonespekter enn matt papir, og derfor er det et godt valg for livaktige fargebilder i fotolabkvalitet. Matt papir, for eksempel Canons MP-101 Matte Photo Paper, er perfekt for mer stemningsfulle bilder med lav kontrast, spesielt i svart-hvitt. Stoffbasert papir og lerret- og kunstpapir er tilgjengelig med ulike teksturer og overflater og kan være perfekt for en minneverdig gave eller en unik dekorasjon.

Det viktigste er at ulike medier har ulike egenskaper for blekkabsorbering og reflektivitet, og derfor er det viktig å bruke de riktige innstillingene når du skriver ut. For å få best mulig resultat bør du i tillegg ha bildets bruksområde i tankene og optimalisere bildet for mediet du skriver ut på.

Før du begynner å redigere bilder, er det lurt å kalibrere skjermen, hvis du kan. Da kommer utskriftene dine til å samsvare bedre med det du ser på skjermen, og dette forhindrer tidkrevende og bortkastet prøving og feiling. Den mest effektive måten å gjøre det på, er å bruke et kalibreringssett, men hvis en sånn investering er for stor til sporadiske bildeutskrifter, kan du prøve noen raske løsninger.

For det første er det veldig vanlig at utskriftene ser for mørke ut – rett og slett fordi skjermen viser flere detaljer i skyggeområder enn det som er mulig å skrive ut. Alle moderne skjermer støtter et mye større spekter for lysstyrke enn utskrifter gjør, med et kontrastforhold som vanligvis er på minst 1000:1, ofte mye mer. Til sammenligning kan det beste glansede fotopapiret oppnå et kontrastforhold på 200:1 mellom det mørkeste svarte og det lyseste hvite, mens et matt papir kanskje bare er på 100:1. Hvis du vil ha et mer nøyaktig bilde på skjermen av det du får som utskrift, er det bare å redusere lysstyrken på skjermen.

For det andre er moderne LCD-skjermer ofte for blå, særlig når de er nye. (Fargene blir ofte varmere – gulere – når skjermen blir eldre.) Hvis du vil kompensere for dette problemet i Windows, kan du gå til Innstillinger > Skjerm > Kalibrer skjermfarge. På en Mac går du til Hjelp-menyen og søker etter Skjermkalibreringsassistent. Skjermer har vanligvis en standard hvitpunktinnstilling (fargetemperatur) på D65 eller 6500 K – prøv å endre denne til D50 eller 5000 K. Eller for å gjøre det enda enklere kan du stille inn hvitpunktet slik at hvitt på skjermen samsvarer med det hvite på papiret du skriver ut på, i de lysforholdene der det skal vises – og pass på at lysstyrken på skjermen ikke lurer øyet ditt.

Til slutt sjekker du fargeinnstillingene. Gå til Verktøy > Innstillinger og klikk på Fargehåndtering i DPP. Ikke bekymre deg for det første alternativet, arbeidsfargerom – profesjonelle fotografer tar noen ganger bilder i Adobe RGB, et bredere fargerom, men hvis bildene er sRGB, gir det ingen praktisk fordel å endre dem. I popup-vinduet Utskriftsprofil velger du skriveren du vil bruke. DPP bruker fargebehandling med ICC-profiler for skrivere som støtter dette, og det inneholder detaljer om de nøyaktige fargeegenskapene til enhetene og gir bedre fargegjengivelse.

Og som gjengivelsesformål kan du velge relativ kolorimetrisk. Denne innstillingen betyr at hvis et bilde inneholder farger som faller utenfor skriverens fargespekter eller fargeområde, så konverteres de til nærmeste utskrivbare farger, mens resten av bildet forblir uendret. Hvis du velger perseptuell, blir alle fargene i bildet justert slik at de bevarer forholdet mellom seg, og da vil du ofte se at fargebilder blir mindre mettet og kan virke matte. Fargene endrer seg vanligvis mindre hvis du bruker relativ kolorimetri.

Hvis du kan starte med en RAW-fil, som inneholder alle farge- og tonedataene som er registrert av sensoren, får du mer rom for redigering. Men hvis bildet ikke ble tatt i RAW, kan du fortsatt bruke DPP til å forbedre bildet for utskrift. (Enkelte verktøy og alternativer er da ikke tilgjengelige.) Hvis du begynner med en TIFF eller JPEG, er det best å jobbe med en kopi av bildet for å bevare originalen.

Med RAW-filer er et godt første skritt for å korrigere eventuelle optiske avvik med DPPs digitale objektivoptimalisering (hvis du bruker et kamera som støttes, med et objektiv som støttes) eller verktøyene i panelet for objektivkorrigering, som kan korrigere feil som vignettering og objektivforvrengning. JPEG-filer har allerede gjennomgått en rekke objektivkorrigeringer i kameraet.

DPP 4.17 inneholder Neural Network Image Processing (krever abonnement), som bruker maskinlæring eller KI til å analysere de ulike områdene av hvert bilde på en intelligent måte og påføre selektive forbedringer basert på bildeinnholdet. Det kan finjustere detaljområder, bruke støyreduksjon med høyere ytelse i mindre detaljerte områder og korrigere feil og forvrengninger forårsaket av objektivfeil. Hvis du ofte skriver ut bilder, eller hvis du vil skrive ut bilder av viktige og unike anledninger som et bryllup, er det verdt å vurdere et abonnement.

Deretter kan du vurdere bildets komposisjon. Hvis du planlegger en utskrift i et annet format enn det opprinnelige bildet, for eksempel et firkantet 1x1-portrett eller et bredt 16x9-landskap, må du beskjære for å sikre at innrammingen blir som du vil, og at ingen viktige bildeelementer blir klippet bort. Du kan også beskjære for å lage en kreativ effekt, enten du vil fjerne uønskede eller distraherende områder av bildet eller fokusere på et bestemt element. Du kan rotere bildet for å skape interesse eller rette opp en skjev horisont.

Komposisjonsprinsipper som tredjedelsregelen kan hjelpe deg med å lage en effektiv innramming som leder blikket. I et portrett kan en tett beskjæring utgjøre en forskjell, men det er vanligvis best å unngå å plassere motivet helt midt i bildet – asymmetriske komposisjoner ser mer dynamiske ut.

Unngå å beskjære ned til et veldig lite område i et bilde, som kanskje ikke inneholder nok detaljer til en god nok utskrift. Når det er sagt, har Canon introdusert det banebrytende Neural Network Upscaling Tool (krever abonnement),¹ som kan doble oppløsningen til et bilde med mye mer fotorealistiske resultater enn tradisjonell oppskalering. Dette verktøyet, som drives av Canons bildebehandling med dyplæringsteknologi, kan være perfekt hvis bildet har blitt kraftig beskåret, eller hvis det rett og slett ikke har nok piksler til utskrift i stort format.

Kan du heller vurdere å gjøre en distraherende detaljert bakgrunn uklar istedenfor å beskjære den bort? På dette punktet kan du gå videre og benytte mer kreativ redigering, kanskje korrigering av fargetoner med DPPs funksjon for justering av hvitbalanse, retusjering av feil eller uønskede detaljer eller bruk av filtre og bildestiler for rask og enkel stilisering. Du kan for eksempel få et bilde til å se ut som det ble tatt med et gammelt engangskamera, eller gi det en klassisk sepia-stil, blant annet.

Hvis bildet er mørkt eller kontrasten er lav, kan du bruke DPPs automatiske lysoptimalisering til å korrigere lysstyrken og kontrasten automatisk. Hvis du vil ha mer kontroll, kan du åpne DPPs verktøypanel for gammajustering. I likhet med kameraet ditt viser DPP et histogram – en grafisk fremstilling av bildets fargetoner, fra mørkest til lysest. Hvis grafen er avkuttet i begge ender, betyr det at bildet inneholder klipping, og at tonedetaljer går tapt i det lyseste høylyset eller de mørkeste skyggene.

Begynn med å klikke på Auto (over histogrammet), som justerer hvitpunktet, svartpunktet og midtpunktet automatisk og tilbakestiller den automatiske lysoptimaliseringen og kontrasten. Deretter kan du justere lysstyrken, hvitbalansen og andre innstillinger manuelt.

Mange liker å øke metningen og kontrasten for at bildene skal gi et sterke inntrykk – prøv DPPs avanserte verktøypanel for å gjøre det. Du kan også endre den generelle eksponeringen med glidebryteren for justering av lysstyrke. Noen ganger er det lurt å gjøre bildet generelt lysere hvis du skal skrive ut på matt papir, som kan oppleves som mindre hvitt. Men ikke overdriv: stopp når de hvite områdene ser hvite ut, ikke grå. Hvis bildet begynner å se unaturlig ut, kan du redusere graden av skygge- og høylysjustering ved hjelp av glidebryterne.

Om nødvendig kan du bruke DPP-verktøypanelet for delvis justering til å finjustere lysstyrken, kontrasten, fargetonen og metningen for bestemte deler av bildet.

Å gjøre det skarpere bør alltid være siste trinn. Du får best resultat hvis bildet er så rent som mulig til å begynne med, så ta deg av bildestøyen først (og unngå gjentatt åpning og lagring av JPEG-filer – bildekvaliteten forringes nemlig hver gang). Hvis du vil gjøre bildet skarpere eller redusere støy, bør du vise det ved 100 % forstørrelse, slik at du kan se effektene tydelig.

Alle bilder har fordel av å bli litt skarpere, ettersom utskriften automatisk gjør bildene litt mykere, men dette varierer med papirtypen. Jo mer blekk som absorberes, jo større blir effekten. Dette betyr at utskrift på et lerret krever mer skarphet enn utskrift på halvglanset eller blankt papir, og at utskrift på glanset fotopapir vil kreve enda mindre.

DPPs skarphetsverktøy forbedrer kontrasten langs kantene i bildet for å skape et inntrykk av mer skarphet, men Unsharp Mask (uskarphetsmaske) gir mer kontroll – det har separate kontroller for styrke, finhet og terskel. Men i motsetning til programvare som Photoshop er DPPs verktøy for uskarphetsmaske tilgjengelig bare med RAW-filer.

Uansett hvilket verktøy du bruker, bør du bruke skarphet selektivt – unngå å gjøre det skarpere der du vil ha myke overganger, jevne hudtoner eller utydelige bakgrunner. Å gjøre områder med flat farge skarpere kan gi en lite attraktiv bildestøy. Med Neural Network Image Processing Tool i DPP 4.17 kan fine detaljer og tekstur automatisk gjøres skarpere, for å få best mulig effekt, mens områder med ganske få detaljer i et bilde beholder jevne graderinger og et støyfritt utseende.

Klar til å skrive ut? Isteden for bare å velge Skriv ut, bør du gå du til Fil > Skriv ut med detaljerte innstillinger. La oppløsningen være 350 dpi, som er DPPs standard for utskrift. Du får best resultat hvis du alltid setter utskriftskvaliteten til høy. Hvis du bruker de riktige innstillingene (som ovenfor), bør det ta seg av fargetilpasningen, men i nedtrekksmenyen Papirtype er det viktig å velge papiret du bruker, for hvis du velger feil innstillinger her, kan det gjøre alt det harde arbeidet forgjeves.

Følg denne veiledningen for å få mest mulig ut av bildene dine hver gang, og produser utskrifter som du kan glede deg over å stille ut eller dele – og ta en titt på de beste profesjonelle tipsene for hvordan du stiller ut familiebilder.


Skrevet av Alex Summersby